Kriserammede og konkursbeskyttede SAS legger onsdag frem tall fra selskapets fjerde kvartal (august og ut oktober):
Periodens resultat endte på minus 1,2 milliarder svenske kroner, en nedgang fra minus 744 millioner svenske kroner på samme tid i fjor. Før skatt var underskuddet på 1,7 milliarder svenske kroner i perioden, ned fra 945 millioner svenske kroner.
SAS hadde 10,65 milliarder svenske kroner i inntekter i fjerde kvartal, fra 5,76 milliarder svenske kroner i samme kvartal året før.
I kassen lå det kontanter og lignende tilsvarende 8,7 milliarder svenske kroner ved utgangen av oktober, mot 6,1 milliarder ved utgangen av juli.
Valuta og drivstoff har skapt motvind for SAS også dette kvartalet. Drivstofftapet var på 2,8 milliarder svenske kroner i fjerde kvartal.
SAS har avvikende regnskapsår som løper fra 1. november til 31. oktober, og legger derfor frem tall for fjerde kvartal onsdag.
Krisemilliarder på vent
Som ledd i konkursbeskyttelsen SAS er inne i, har selskapet fått innvilget et kriselån, et såkalt brolån (DIP) fra Apollo Global Management på rundt 7 milliarder svenske kroner.
Lånet fra det amerikanske investeringsselskapet skal bidra til å holde SAS i gang under omstillingsprosessen.
Den første halvparten av lånet ble utbetalt til SAS i september. Flyselskapet hadde håpt at de resterende 3,5 milliarder kronene skulle stå på konto innen oktober, men disse venter SAS fremdeles på. Flere ulike kriterier må være oppfylt for at de skal få utbetalt de siste viktige milliarder kronene.
– Vi jobber nå hardt for å få fart på prosessen og for å sikre oss de siste milliardene. Vi håper på klarhet i desember, sier SAS-sjef Anko van der Werff til E24.
Et av kriteriene har vært at SAS må bli enige med sine ansatte om nye kollektivavtaler. Sent tirsdag kveld kom SAS omsider til enighet med sine norske kabinansatte om en ny kollektivavtale som varer frem til mars 2024.
Å ha langsiktige kollektivavtaler med de ansatte, hvor også de må være et viktig ledd i alle besparelsene selskapet må få på plass, har vært viktig for SAS. Men avtalen med de norske kabinansatte varer nå bare like over et år.
Tror ikke kort avtale med kabinansatte skal sette kjepper i hjulene
– Vil dette sette kjepper i hjulene for at dere skal få utbetalt de resterende 3,5 milliardene av kriselånet?
– Jeg tror ikke det. Vi må forklare Apollo hvordan arbeidsmarkedet fungerer her, og det tror jeg vi skal få til, sier van der Werff.
De danske og svenske kabinansatte har ikke forhandlet om nye avtaler nå, da de har kollektivavtaler som varer frem til mars neste år.
I kvartalsrapporten lagt frem onsdag står det at det gjenværende lånebeløpet på 350 millioner dollar er ventet å være tilgjengelig for bruk i første kvartal av regnskapsåret 2023.
– Har SAS nok penger å gå på mens dere venter på de siste milliardene?
– Kontantbeholdningen er mye høyere nå enn under hele pandemien, så det er ikke et problem. Men vi må sikre oss den andre halvparten av brolånet, for man vet aldri hva som skjer i denne industrien, sier van der Werff.
SAS hadde 8,7 milliarder svenske kroner i kassen ved utgangen av oktober.
Tapte 7 milliarder på ett år
For hele SAS-året fikk selskapet et underskudd på 7 milliarder svenske kroner, mot 6,5 milliarder svenske kroner i fjor.
Før skatt var underskuddet 7,8 milliarder svenske kroner for året, mot 6,5 milliarder på samme tid i fjor.
SAS hadde allerede på forhånd indikert at resultatet før skatt for hele året vil ende med et underskudd før skatt på 8 milliarder svenske kroner.
Basert på dette hadde analytiker Jacob Pedersen i Sydbank på forhånd regnet seg frem til at underskuddet i fjerde kvartal ville lande på 1,9 milliarder svenske kroner.
Ifølge Pedersen var dette «vesentlig verre» enn modellert på forhånd.
– Inntjeningen er tungt belastet av skyhøye drivstoffpriser og en negativ valutaeffekt på trolig minst 700 millioner svenske kroner, skrev Pedersen i et notat før kvartalstallene ble lagt frem.
Inntektene for regnskapsåret 2022 var 31,8 milliarder svenske kroner, opp fra 13,96 milliarder svenske kroner året før.
Til enighet med kabinansatte
Økonomiske problemer etter coronapandemien, streik og konkursbeskyttelse har preget SAS i 2022.
Flyselskapet lanserte i februar spareprogrammet «SAS Forward». Det innebærer årlige kostnadskutt på 7,5 milliarder svenske kroner, i tillegg til omgjøring av gjeld til aksjer og innhenting av frisk kapital.
Pilotstreiken varte i 15 dager i juli, før man kom til enighet med pilotene om en ny kollektivavtale med en varighet på 5,5 år.
Dagen etter at streiken begynte, 5. juli, søkte SAS om konkursbeskyttelse i USA. Selskapet mener aksjonærene vil utvannes med mer enn 95 prosent i konkursprosessen.
Inngått avtaler med leasingselskaper
SAS har i løpet av høsten blitt enig med leasingselskaper om å endre leievilkårene for 46 fly som en del av konkursprosessen.
– Vi har oppnådd 1 milliard svenske kroner i innsparelser. Kundene vil ikke merke det, men det er viktige nyheter for oss, sa SAS-sjef Anko van der Werff til E24 i forrige uke.
SAS har satt som mål å være ferdig med den amerikanske rettsprosessen i løpet av første halvår 2023.
Venter nytt milliardunderskudd
Etter måneder og år med tap, venter SAS at underskuddene vil fortsette til neste år.
For regnskapsåret 2023 venter selskapet et tap før skatt ekskludert konkursbeskyttelsesprosessen (Chapter 11) på 4–5 milliarder svenske kroner.
Selskapet venter å nå et positivt resultat før skatt i regnskapsåret 2024, før overskuddet ifølge SAS kan komme opp i milliardklassen et par år senere.
Inntektene ventes da å komme på 40 milliarder svenske kroner. I 2025 ventes inntektene å returnere til nivåer sett før coronapandemien.
SAS venter at gjeld og lignende på 20 milliarder svenske kroner skal bli gjort om eller redusert gjennom Chapter 11-prosessen i regnskapsåret 2023.
Selskapet venter å komme i en sterk finansiell posisjon og være nær gjeldfri ved utgangen av regnskapsåret 2026, gitt at gjennomføring av redningsplanen SAS Forward blir vellykket.