– Normaliseringen av økonomien tilsier at det nå er riktig å starte en gradvis normalisering av styringsrenta, sa sentralbanksjef Øystein Olsen da han kunngjorde en smått historisk renteøkning torsdag formiddag. Han varslet at neste økning trolig kommer i desember.

Styringsrenta har ligget på 0 prosent siden 7. mai i fjor – da det største tilbakeslaget for norsk økonomi siden krigen var et faktum. Nå er Olsen først ut blant sentralbanksjefer i land vi ofte sammenligner oss med, til å sette opp renta.

I løpet av det kommende året skal styringsrenta settes opp med 1 prosentpoeng og ligge på 1,7 prosent innen utgangen av 2024. Det betyr at boliglånsrenta kan øke fra dagens 1,8 prosent til 3,2 prosent i 2024, ifølge direktør for pengepolitikk Ole Christian Bech-Moen

Boliglån til 3 prosent

For et vanlig lån på 2 millioner kroner øker utgiftene etter skatt med omtrent 300 kroner i måneden, eller nesten 4.000 kroner i året, ifølge Huseierne.

– Renteøkningen det nærmeste året er det som kan bekymre mer. 1 prosentpoengs økt rente vil gi rundt 15.000 kroner i økte låneutgifter hvis man har et vanlig lån på 2 millioner kroner, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl i Huseierne.

Du kan regne med at en økning i boliglånsrenta på 1 prosentpoeng tilsier økte månedlige utgifter på 830 kroner per million du har i gjeld, ifølge forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1. Det er omtrent 10.000 kroner i året før skatteeffekter.

– Vi har en undersøkelse hvor omtrent halvparten av de spurte svarer at de må gjøre tilpasninger i sin økonomi for å håndtere en renteøkning på 1 prosentpoeng. Men det er snakk om udramatiske grep. Bare 3 prosent svarte at de ikke tåler en slik renteøkning, sier han til NTB.

– Forbered deg nå

Det er ikke gitt at bankene vil øke utlånsrentene parallelt med endringene i styringsrenta, men erfaring tilsier at det stort sett kommer til å skje. Derfor bør du like godt forberede deg først som sist på en rente som ligger et godt stykke over den du har i dag, mener Gundersen og hans kollega i Storebrand, Cecilie Tvetenstrand.

– Gå inn i en av boliglånskalkulatorene og få regnet ut hva renteøkningen betyr for din økonomi, råder Tvetenstrand. Hun poengterer at bankene må sende varsel om renteøkning hele seks uker før endringer trer i kraft, så du bør ha god tid til å ta de grepene som trengs:

Begynn allerede nå å sette til side et beløp tilsvarende de økte utgiftene, sånn at du har vent deg til et økt utgiftsnivå når endringen kommer.

– Mange har brukt den lave renta til å spare ekstra eller betalt ned på lånet, mens andre har vent seg til økt forbruk. Hvis du tilhører denne siste gruppen og opplever at du har tom lommebok før neste lønning kommer, er det viktig at du tar grep så fort som mulig, poengterer hun.

Strømpriser demper forbruk

Gjenåpningen av samfunnet har gitt en markert oppgang i norsk økonomi, og aktiviteten er nå høyere enn før koronapandemien. Arbeidsledigheten har falt videre, og kapasitetsutnyttelsen synes å være nær et normalt nivå. Norges Bank tror at oppgangen i økonomien vil fortsette utover høsten.

De rekordhøye strømprisene, som trolig vil vedvare ut året, forstyrrer bildet noe og kommer til å legge en demper på det private forbruket siden de spiser av husholdningenes kjøpekraft. Men denne effekten er midlertidig og vil dessuten bli motvirket av høyere lønnsvekst og av at folk forsyner seg av oppsparte midler til forbruk, mener Olsen.

– Høye energipriser bidrar til at den samlede konsumprisveksten blir høyere enn lagt til grunn i juni-rapporten. Men den underliggende inflasjonen vil være nær målet på 2 prosent mot slutten av 2024, sa Ole Christian Bech-Moen i sin presentasjon av Pengepolitisk rapport.