— Vi hadde ikke sittet med denne tomannsboligen nå, hvis vi ikke hadde fått egenkapitalhjelp fra foreldrene våre for ti år siden, sier Marie Therese Zwilgmeyer (31).

Hun og ektemann Magnus Zwilgmeyer (32) var bare 21 og 22 år og studenter da de bestemte seg for å kjøpe sin første bolig sammen i 2004. Regnestykket var enkelt; de betalte begge over 3000 kroner hver i måneden i leie på hver sin hybel.

Med egeneid bolig regnet de ut at de ville få månedlige utgifter på 6000 kroner tilsammen. Altså mindre enn å leie.

— Vi var helt avhengige av foreldrehjelp. Takket være blant annet oppspart barnetrygd for meg og sidesikkerhet i deres bolig, fikk vi 200.000 kroner i egenkapital, sier Marie Therese Zwilgmeyer. Les også:

Valgte bevisst usentralt

De skjønte fort at de måtte ut av sentrum, og valgte bevisst Trosterud i Groruddalen for å oppfylle boligdrømmen i ung alder. Og en toromsleilighet til 790.000 kroner ble oppnåelig.

Etter kjøp og salg av to boliger senere, sitter de i dag med tomannsbolig på Høvik med veranda og hageflekk, der datteren Cecilie Amanda (6 md.) utforsker gressplenen.

De har regnet ut at de har tjent 1,4 millioner kroner på å komme seg så tidlig inn i markedet som de gjorde (se egen fakta).

Arv er blitt viktigere

Som Aftenposten skrev søndag, blir arv stadig viktigere for nordmenns økonomi.

  • Drøyt fire av ti av boligeierne under 30 år oppgir at de har fått foreldrehjelp til boligkjøpet.

  • 35 prosent mener tidspunktet man kommer inn på boligmarkedet er det som avgjør om man blir fattig eller rik.

  • 55 prosent mener det vil få alvorlige konsekvenser for fremtidig økonomi, dersom de ikke kommer inn på boligmarkedet.

Det viser en fersk undersøkelse som Ipsos MMI har utført for DNB.

Les også:

Dobbelt så mange får foreldrehjelp

Etter at bankenes krav til egenkapital ved boligkjøp økte fra 10 til 15 prosent i 2011, har foreldrenes bidrag til barna gjort et byks.

Dobbelt så mange fikk hjelp av familie ved boligkjøp i 2013 (41 prosent) som i 2010 (21 prosent), viser tall fra Finans Norges Husholdningsundersøkelse fra i fjor.

Finansministeren åpnet tidligere i år for en oppmykning av egenkapitalkravet, men Finans Norge mener de fleste banker likevel ikke har endret kredittpraksis i vesentlig grad.

Ikke like sterk vekst

— En like sterk vekst i foreldrehjelp som vi har hatt de siste årene får vi nok ikke, men at andelen som har eller vil hjelpe barna inn i boligmarkedet vil ligge høyt og kanskje også vokse noe, er sannsynlig, sier direktør Jan Digranes i Finans Norge.

Årsakene er ifølge Digranes at boligprisene fremdeles er ventet å stige, at foreldre er blitt mer vant til å spare til barns boligetablering, og at boligprisveksten har gjort at flere foreldre har ledig pantesikkerhet i egen bolig.

Les også:

Sjekker Finn ennå

Magnus og Marie Therese Zwilgmeyer tror de hadde vært et hakk tilbake i boligkjeden nå, hvis de ikke hadde fått hjelp. Og at de hadde hatt behov for enda mer foreldrehjelp med økende priser.

— Selv om tomannsboligen er et sted vi kan være en stund, har vi tid til én bolig til før vi skal tenke på å kjøpe oss ut av gjeld igjen. Jeg følger med på Finn nesten hver dag ennå, sier Marie Therese.

Les også:

Foreldre driver prisene opp

— Så lenge boligprisveksten er sterkere enn inntektsveksten, vil det være vanskelig for unge å spare nok selv. Kombinert med egenkapitalkrav vil det være behov for foreldrehjelp, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse.

Det vil igjen virke prisdrivende, mener han. Han ser imidlertid tendenser til at timingen for når unge kommer inn i boligmarkedet har endret seg litt.

— Grunnene til å skynde seg inn i boligmarkedet har svekket seg litt de siste ett og et halv årene på grunn av forventningene om et mer usikkert marked. Den store gruppen av unge førstegangskjøperne har dermed blitt mindre, mener Bjørnstad.

Vanskeligere å få startlån

Sjeføkonom Kjell Senneset mener økt foreldrehjelp kun har vært prisdrivende for små, sentrumsnære Oslo-leiligheter der presset og prisene har vært høyest.

— Behovet for foreldrehjelp er voksende fordi prisene øker mer enn inntektene, og fordi det er blitt vanskeligere for unge å få startlån, sier Senneset.