KRISTIANSAND: - At flere oppsøker Fædrelandsvennens produkter enn for ett år siden, forteller meg at vi fortsatt står sterkt i våre områder, og at det våre journalister skriver om, blir lest, sier nyhetsredaktør Jonas Mjaaland i Fædrelandsvennen.

Årets lesertall fra Mediebedriftenes landsforening er oppløftende lesning for Fædrelandsvennens del: Sammenlignet med ett år tilbake, når mediehuset 10 prosent flere.

Sagt på en annen måte, har de totale lesertallene vokst fra 111.000 i 2015 til 122.000 i 2016, altså en økning på 11.000.

Trenden er klar: Papirlesningen faller, mens flere leser nyhetene digitalt.

– Selv om vi som bransje står i en krevende situasjon, så er det gledelig å se at vi øker den samlede dekningen vår. Vi går noe ned på papir, men kompenserer med fortsatt kraftig vekst digitalt, fastslår Mjaaland.

Daværende nyhetsredaktør Christian Stavik var sentral da Fædrelandsvennen som en av de første avisene i Norge i 2012 innførte brukerbetaling for nyheter på nett. Foto: Kjartan Bjelland

Øker mest

Økningen på mobil utgjør formidable 42 prosent, fra 33.000 lesere i 2015 til 47.000 i år. Ingen andre sammenlignbare aviser i Norge kan vise til lignende økning på mobil.

Av de andre regionavisene i Schibsted-konsernet er heller ingen nærheten av den samme veksten.

– Det blir jo litt spekulasjoner å skulle forklare hvorfor vi skiller oss sånn ut. Men det er et faktum at vi har holdt på lengst av alle med brukerbetaling på nett, påpeker Mjaaland.

– Våre lesere har hatt lengre tid på seg til å akseptere at det er naturlig å betale for nyheter på nett. Vi har nok både en annen posisjon og en bedre progresjon enn dem, sier nyhetsredaktøren, og fremhever Fædrelandsvennens forutsigbare strategi for brukerbetaling.

Nettet krever en løpende oppdatering, og våre lesere forventer hyppige leveranser.

– Vi har vært jevne på hvor mange av våre saker som er forbeholdt abonnentene og hva som er åpent for alle. Her har de andre avisene strammet inn. Det kan være med på å forklare hvorfor de ikke har den samme digitale veksten som oss, mener Mjaaland.

I februar ble Fædrelandsennens heldigitale boligsatsing Abito sjøsatt. F.v. nyhetsredaktør Jonas Mjaaland, produktsjef Cato Hersvik, redaktør Line Raaen og markedsdirektør André Walle. Foto: Kjartan Bjelland

Færre leser papir

Sammenlignet med i fjor faller papiravislesningen med ni prosent, fra 78.000 til 71.000.

– På tre år har Fædrelandsvennen mistet 20.000 lesere på print. Finnes det en smertegrense for papiravisen?

– Det gjør kanskje det, men vi er langt unna den. Papiret står sterkt, både hos leserne og annonsørene, og en stor del av våre inntekter kommer fra papir, fremholder Mjaaland.

– Samtidig gir det en klar indikasjon på endringen i leservanene; trenden med at folk orienterer seg i nyhetsbildet på mobil, forsterker seg, sier han.

– Hvilke konsekvenser gir det for journalistikken?

– Det er viktig for oss å være best på digitale løsninger og gi leseropplevelser som er skreddersydd for nettet og mobilen. Nettet krever en løpende oppdatering, og våre lesere forventer hyppige leveranser. Før var det deadline én gang daglig, nå er den kontinuerlig, påpeker nyhetsredaktøren.

Nedbemanninger

Den voldsomme endringen i annonsemarkedet har ført til at de tradisjonelle mediehusene har mistet store inntekter.

Nylig ble det kjent at Aftenposten skal kutte 40 stillinger i redaksjonen, og også Adresseavisen har varslet en kraftig nebemanning.

– Hva med Fædrelandsvennen?

– For Fædrelandsvennens del er det ikke noen umiddelbare planer om å nedbemanne, slik det ser ut nå. Men i denne bransjen må vi alltid ta høyde for at ting kan endres, raskt. Markedet er kjempeutfordrende, med angrep fra alle kanter. Vårt fokus er å levere det beste vi kan innenfor de rammene vi har. Det mener jeg vi løser på en god måte, noe lesertallene også bærer bud om, sier Jonas Mjaaland.

I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at den totale økningen i antall lesere av Fædrelandsvennen var 17.000. Det riktige tallet er 11.000.