– Kristiansand er særlig godt lokalisert, sier plan— og utviklingsdirektør Lars Christian Stendal i Jernbaneverket.
I et samordnet prosjekt skal Kristiansand kommune, Kristiansand havn og Jernbaneverket nå utrede muligheten for en effektiv jernbane-»bro» mellom Kristiansand og kontinentet.
Fra den nye konteinerhavna i Kolsdalsbukta vil gods som kommer sjøveien gå rett ut på E 39 og E 18 uten å være innom et eneste kvartal med bebyggelse.Ingrediensene er et nytt E 39-kryss ved Gartnerløkka, ny konteinerhavn i Kolsdalsbukta og nytt jernbanespor helt fram til kaikanten.
Opptil 600 meter lange godstog vil kunne slange seg fra Kristiansand til resten av landet.
Peker seg ut
I Nasjonal Transportplan er økt godstransport på jernbane og til sjøs et definert mål. Målsettingen er å doble mengden gods på jernbane innen 2020.
– Kristiansand peker seg ut som svært strategisk riktig i så måte. Godsstrømmen i Norge kan gå både vestover og nordover via Oslo fra Kristiansand, sier Stendal.Jernbaneverket avventer nå utredning om ny reguleringsplan for å få avklart om det er teknisk mulig å samordne alles behov.
– Det må gjøres en grundig analyse, så vi ikke avskjærer muligheten for å ta dette godset på land, sier Stendal.
Allerede i april 2012 settes en ny godslinje i drift mellom Stavanger og Kristiansand. Nattoget fra Oslo kjører en godsrute på dagen før det går tilbake på natta.
– Vi kjører tre prosesser samtidig, sier teknisk sjef i Kristiansand kommune, Ragnar Evensen . Han koordinerer prosjektarbeidet som skal føre frem til politisk behandling i 2013. De tre prosessene er:
1. Jernbaneverkets planer
2. Planen for containerhavna og fergeterminalen
3. Vegvesenets planer for nytt veisystem fra Gartnerløkka
Det skal blant annet avklares om Kristiansand har riktig havnestruktur, om det er teknisk mulig med jernbanespor helt inn på kaia, hvilke mengder gods det vil bli snakk om, hvor høyhastighetstoget skal gå og om det er nok areal til alles planer og ønsker.
Helhetlig studie
- Tømmer ferga på 20 minutter
– Er det så mye realisme i dette at det skal være premissgivende? Hvor skal veien krysse jernbanelinja? Kan det komme i konflikt med andre byutviklingsparametere? Det er mye å ta hensyn til, sier Evensen.Det haster nå mest med å få veivesenets planarbeid i gang.
– Hvis denne saken er en kropp, så er krysset ved Gartnerløkka og vegvesenets planer for E 39 på en måte skjelettet i denne saken.
Flaskehals
– Det vi tar sikte på, er å få laget en reguleringsplan så fort som mulig, sier prosjektleder Asbjørn Heieraas i Statens vegvesen Region Sør.
– Det skal rives en bro og bygges en ny lavbro her. Det er et viktig veiprosjekt å få fjernet denne flaskehalsen, sier Heieraas.
En annen utfordring er at ingen nye jernbanespor kan krysses av veiplan. Den største utfordringen er likevel plassproblemene.
– Og nå har jo Statoil også signalisert at de ønsker å bli værende i Kolsdalsbukta, det kan bli trangt om plassen, sier han.
– Utfordringer
– Vi er kommet omlag halvveis i prosessen. Et skisseprosjekt der jernbanesporet er tegnet inn, er nå på bordet, sier havneingeniør Svein-Inge Larsen .
Utarbeidelse av områdeplanen, som omfatter ferjeterminalen og ny konteinerhavn, skal senere ut på anbud.
– Er det plass til Statoil i tillegg da?
– Det vil i så fall bli trangt. Det er mange funksjoner som skal inn på samme område, sier Larsen.
Arbeidet med områdeplanen på havna skal etter planen lede fram mot et politisk vedtak allerede i 2012. ## — Spennende
Dersom utredningene peker i positiv retning, kan altså Kristiansand bli Norges nye godshovedstad.
Teknisk direktør Ragnar Evensen er betinget optimist.
- Dersom dette blir det nye knutepunktet mellom Europa og Norge for godstrafikken, vil det bety mye for Kristiansand?
— Ja. Og det er jo spennende for oss å se om det kan gjennomføres, og hva det vil kreve av byen.
- Det ligger mange utfordringer når så mange funksjoner skal presses in på et begrenset område?
– Ja, og det vi gjør nå, er å få alle de ulike instansene til å jobbe sammen i denne prosessen. Det er et godt samarbeidsklima, og en vilje til å ha et åpent sinn. Vi kommer til å finne løsningene, både for havna, jernbanen og veivesenet, sier Evensen.