Fra 1. februar må dagligvarekjedene betale mer for merkevarer fra Orkla, Tine, Nortura, Bama, Ringnes og de andre leverandørene av mat og drikke.
E24 og VG ville sjekke om de tre lavpriskjedene sender prisøkningen videre til kundene – så vi fylte handlevogner med 31 av de samme varene.
Tirsdag 31. januar klokken 16 var Rema 1000 billigst:
Hos Rema 1000 betalte vi kr 1029,20.
Hos Coop Extra betalte vi kr 1041,48.
Hos Kiwi betalte vi kr 1043,90.
Onsdag 1. februar klokken 07.30 var Kiwi billigst:
Hos Kiwi betalte vi kr 1043,90.
Hos Rema 1000 betalte vi kr 1126,08.
Hos Coop Extra betalte vi kr 1156,11.
Kiwi holdt prisene uendret. Hos Rema 1000 økte prisene på vår handlekurv med 9,41 prosent. Coop Extra la på 11 prosent.
Kjedene vil etter hvert trolig justere prisene i forhold til konkurrentene. Normalt koster de fleste av disse varene det samme i de tre lavpriskjedene.
Denne pristesten har ikke like mange varer som en fullverdig VG-matbørs.
Prissjokk på Zalo
Dette var de største prisøkningene innen vårt utvalg:
Coop Extra: Zalo fra kr 27,90 til kr 39,90 (43 prosent)
Coop Extra: Mills kaviar fra kr 23,80 til kr 32,90 (38 prosent)
Coop Extra: Gilde servelat fra kr 14,90 til kr 20,10 (35 prosent)
Den største endringen på Rema 1000 var Melange margarin som har økt fra kr 28,30 til kr 34,90. Det er en økning på 23 prosent.
Saken fortsetter under grafene.
Leverandørene legger på prisene fordi råvarer, emballasje, energi og transport er blitt dyrere. Det kan de gjøre to ganger i året, fra 1. februar og 1. juli.
Disse datoene kalles gjerne «prisvinduer».
Hvor mye mer leverandørene får, er resultatet av lange og harde forhandlinger med Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen, som eier dagligvarekjedene.
Og resultatet er hemmelig, som følge av konkurranseloven og interne avtaler.
Da det begynte å sive ut at leverandørene ville legge på ti prosent, ble de store aktørene kalt inn på teppet hos konkurransedirektøren.
Tina Søreide ville ha seg frabedt alt som kunne ligne prissignaler i mediene – fordi slike signaler i seg selv kan drive prisene i været.
Rekorddyre matvarer
Norske matpriser er allerede blant de høyeste i verden. Varene har aldri kostet mer – de siste 12 månedene er mat og drikke blitt 11,5 prosent dyrere.
For folk flest kommer det på toppen av dyrere lån og sviende strømregninger. Jan Christian Vestre (Ap) løftet pekefingeren mot dagligvarekjedene.
– Det er grunn til å være bekymret, svarte næringsministeren da VG spurte om han fryktet urimelige prishopp fra 1. februar.
Vestre ga uttrykk for at bransjen ikke burde øke prisene med en øre mer enn nødvendig, «i møte med den største inflasjonen siden jappetiden».
Prisene svinger
Om dagligvarekjedene har lyttet til Ap-statsråden, er for tidlig å si.
De har også holdt kortene tett til brystet, av hensyn til konkurranseloven og knivingen om å være ørlite billigere enn konkurrentene.
Hvilke varer som blir hvor mye dyrere av de mange tusen i sortimentet, og når prisene settes opp, vet bare dagligvarekjedene selv.
I butikkene svinger prisene hele tiden.
Dagens pristest er et øyeblikksbilde – ingen fasit.
Dette kan stige mest
Professor ved Norges Handelshøyskole Øystein Foros mener at kjedene ikke kan la være å øke prisene, når innkjøpspriser blir høyere og strømmen dyrere.
– Matvarekjedene har ikke så gode marginer, sier Foros.
Økonomiprofessor Tor W. Andreassen tror prisene vil stige mest på klassiske jordbruksprodukter, kjøtt, langreist mat og plastemballerte varer.
Dagligvare-ekspert Odd Gisholt tror at varer som kaffe, sukker, sjokolade, matolje og importerte tørrvarer vil bli dyrere.
Til info: Øystein Foros har gjort rådgivningsoppdrag for Oda og Rema 1000.
Finte kan gi priskrig
De siste dagene har lavpriskjedene flommet over av fristende tilbud. Dagen før prisøkningen forlenget Kiwi sin «prislås» på 140 varer til 1. mai.
Rådgiver Ivar Pettersen i Alo Analyse tror konkurrentene Rema 1000 og Coop Extra kommer til å svare på finten – og utløse en priskrig.
Odd Gisholt tror ikke kundene må ta hele smellen for økte innkjøpspriser:
– Jeg tror folk kan glede seg til utrolig mange gode tilbud fremover.
Grafen under viser prisveksten på varer over tid – ikke før og etter 1. februar:
Strøm, gass, olje og hvete blir billigere. Likevel skal matprisene opp.
Matprisene har ikke steget mer enn andre priser
Det er lagt inn disclaimer om NHH-professor Foros’ tidligere oppdrag for Rema 1000 og Oda. Endringen ble gjort 09:37.
Se alle rettelser her.Siste innlegg
- Har du fått prissjokk i butikken? Del med oss, gjerne med bilde!
- Hvilke matvarer har du sluttet å kjøpe?
- Hva gjør du for å spare når du handler mat?
De sa arbeider jo alle de store kjedene. Jeg skal begynne å boikotte de som ikke er vinnerne av Vg sin matbørs og oppfordrer alle til å gjøre det. Både Kiwi Rema og Coop har jo allerede økt prisene på 175 l melk med 4 kroner siden før nyttår pg ca 10 kroner på 400 gram kjøttdeig og fra 60 og noe til over 80 kroner på karbonade deig. Så disse rundt 10% fra k dag kommer oppå denne prisøkningen. Ta VG matbørs de andre månedene før nyttår så er det langt over de % dere skriver om.
De burde latt være å øke. De tjener nok. Eierne tar for mye i utbytte. De klager og klager på at de må sette opp. Bare tull det de sier.
Dette er nok en upopulær mening, men at maten og alt er blitt dyrere gjør på ingen måte at vi er fattige. Folk har et overforbruk av varer og mat som gjør at man bruker unødvendig mye penger. Hvis man ser på lønninger kontra utgifter og så ser på lønninger kontra utgifter i de aller fleste andre land (ja, i Europa også) så stiller Norge meget bra opp på hvor mange % av lønn går til det essensielle. Jeg merker selv at vi har mindre og rutte med, men vi klarer oss og jeg tenker at vi har det bra. Sammenligner jeg med en annen vanlig familie i de aller fleste andre land i EU har vi det meget bra