For å få bukt med inflasjonen tror Nordea Markets at Norges Bank neste sommer vil heve renten til en topp på 3,25 prosent fra dagens nivå på 1,75 prosent.

«Kan hende må vi venne oss til et varig høyere rentenivå», skriver Nordeas sjeføkonom, Kjetil Olsen, i meglerhusets ferske prognoser.

Norges Bank hevet renten med 0,50 prosentpoeng for annen gang på rad i august, dobbelt så mye som normalt.

Nordea tror det kommer et nytt dobbelt rentehopp 22. september, etterfulgt av enkle rentehevinger på et kvart prosentpoeng både i november og desember til 2,75 rett før jul. Neste år lyder anslaget på en kvarting opp i mars og juni til 3,25 prosent.

– Villig til å ofre vekst

Det betyr mindre forbruk, men det er likevel ting som gjør at forbruket ikke blir så mye lavere. For det første vokser trolig gjennomsnittslønnen noe mer enn rammen i frontfaget, og for det andre er det flere i lønnet arbeid. Samtidig vil sparingen trolig gå ned fra rekordhøye nivåer, mens noen også vil ha spart opp penger i pandemien som de nå kan bruke.

«Det er likevel grunn til å tro at veksten i forbruket blir betydelig svakere framover enn det vi har sett så langt etter gjenåpningen i samfunnet», skriver Nordea i rapporten.

«Vi vet ikke hvor høyt rentene kommer. Men det vi kan være sikre på er at sentralbankene mener alvor når de sier at inflasjonen skal ned», skriver Olsen.

«De er villig til å ofre både vekst og sysselsetting for å nå målet sitt og de ønsker å være sikker på at kampen faktisk er vunnet, før foten tas av bremsen», tilføyer han.

Banken, som spår langt lavere kjøpekraft for norske familier, eksemplifiserer på følgende måte:

  • En familie med gjeld på 5 millioner får 2,6 prosent lavere kjøpekraft i januar 2023 enn i januar 2020.

  • En familie med gjeld på 2,5 millioner får 2,3 prosent lavere kjøpekraft.

  • Selv en gjeldfri familie får 2,2 prosent lavere kjøpekraft.

Nordea er åpen for at renten kan heves mer hvis arbeidsledigheten holder seg lav og lønns- og prisveksten blir høyere enn ventet. Samtidig utelukker de heller ikke at økonomien bremser mer og raskere slik at prispresset avtar fortere, noe som kan gi lavere rentetopp.

Klar avkjøling og boligprisfall

Rentehoppene fra sentralbanken er forenlig med en boliglånsrente på 4 prosent ved utgangen av 2022 og rundt 4,5 prosent i løpet av neste år.

«En raskt økende rente gjør at kjøpekraften i boligmarkedet også vil bli redusert ganske hurtig. Det vil bidra til en klar avkjøling i boligmarkedet fremover», skriver Nordea-økonomene.

Hittil i år har boligprisene steget over 9 prosent, og de ferskeste tallene fra Eiendom Norge viste en overraskende sterk vekst i august.

«En boligprisnedgang på mellom 5 og 10 prosent fra dagens nivåer i løpet av det neste året virker for oss rimelig. En full stopp i boligmarkedet er imidlertid lite sannsynlig», skriver Nordea videre.

Grunnen til det er lav arbeidsledighet, økende lønnsvekst og mindre tilbud av nye boliger som følge av at det er blitt dyrere å bygge.

Nordea tror det går mot svakere økonomisk vekst, til tross for at olje- og gass er viktige drivere fremover. Foto: Nordea Markets

– Krevende for mange

Nordea tror den totale inflasjonen (prisveksten) i Norge vil komme opp i nærmere 6 prosent i år, mens lønnsveksten anslås til rundt 4,5 prosent.

– Vi ser for oss en klar avdemping i forbruksveksten fremover, skriver Nordea.

«For en familie med fem ganger inntekt i gjeld, kan den disponible realinntekten falle med over 8 prosent i løpet av 2022», skriver Nordea.

Men dette fallet i kjøpekraft i år vil likevel bare være marginalt større enn økningen i kjøpekraft de samme familiene fikk da renten ble kuttet til null under pandemien og ble værende der lenge.

«Når vi nå skal tilbake til den privatøkonomien vi hadde før pandemien og litt til, kan det virke krevende for mange.»

Nordea regner også med at neste års lønnsoppgjør vil bli «ekstremt krevende», da det vil bli stilt krav om kompensasjon for reallønnsnedgangen i år.

«Vi tror fort vi kan ende på en lønnsvekst oppe på 5-tallet neste år.»

Nordeas makrostrateg Dane Cekov ser svakere vekst i den norske fastlandsøkonomien, selv om den støttes av økte investeringer i olje og gass. Foto: Adrian Nielsen, E24

Ruglete børser – svakere krone

Nordea Markets venter at kronen svekker seg til 10,50 mot euro ved utgangen av året. Nå koster en euro 9,94 kroner.

«Vi tror de store sentralbankenes verdipapirsalg og høyere renter særlig i USA kan gi et mer ruglete aksjemarked i høst», skriver Nordea.

Kronen er en relativt liten valuta på verdensbasis, og i tider med mye uro på børsene kan investorer ofte blir skremt vekk fra kronen, slik at den svekkes.

«I tillegg må Norges Bank øke kronesalgene i løpet av høsten og vinteren for å balansere kronestrømmene fra høy skatteinngang fra oljeselskapene.»

Nordea-økonomene understreker at det er stor usikkerhet knyttet til valutakursene.

«Dersom energiprisene holder seg høye over tid, slik vi tror, vil kronekursen etter hvert kunne styrke seg igjen. Samtidig ligger det an til en vesentlig økning i norske oljeinvesteringer fremover, noe som innebærer høyere kronekjøp fra olje- og gasselskaper som er nødt til å betale norske leverandører og ansatte i kroner. Det trekker i retning av en sterkere krone på sikt.»

Perfekt storm i energimarkedet

Nordea anslår at veksten i den norske fastlandsøkonomien (BNP utenom oljesektoren) vil dempe seg til 3,2 prosent i år fra 4,1 prosent i fjor. Neste år ligger det an til ytterligere nedbremsing til 1,0 prosent.

«Det er også en ny hverdag for bedriftene, som i tillegg til kapasitetsbeskrankninger, økte priser på innsatsvarer, forsyningsproblemer og mangel på arbeidskraft, må legge til høye strømutgifter som en bekymring.»

Det kan føre til at prosjekter utsettes, men samtidig støttes veksten av oppgang i petroleumsinvesteringene (olje og gass), som vil være en «særegen norsk vekstdriver».

«Den perfekte stormen i energimarkedet vil føre til en enorm gevinst for staten.»

I 2022 kan petroleumsinntektene ende på rundt 1400 milliarder kroner, mot statens siste prognose på 960 milliarder, anslår Nordea.

Mens den norske petroleumseksporten (olje og gass) utgjorde 830 milliarder kroner i 2021, rundt en dobling fra de siste årene, venter Nordea at den ender på rundt 2000 milliarder i år «gitt den ekstreme situasjonen i europeiske energipriser» og 2100 milliarder kroner i 2023, 1500 milliarder i 2024.