Allerede i 2009 snakket daværende energiminister Terje Riis-Johansen om et «industrieventyr» da han la frem en havvind-plan.

13 år senere jobber Norge fortsatt med utlysningene av prosjekter.

Onsdag legger regjeringen frem en havvindsatsing, ved statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, olje- og energiminister Marte Mjøs Persen og næringsminister Jan Christian Vestre.

– Den vinden som kommer fra havet, den skal vi gjøre noe med. Regjeringen har store ambisjoner for utviklingen av havvind, sier Støre på en pressekonferanse i Oslo mandag.

– Det handler om å sikre tilgang på ren og rimelig kraft. Det er en påminnelse om situasjonen vi står i nå, sier han.

Sendes bare til Norge

Ifølge en pressemelding vil regjeringen dele opp utbyggingen av havvind i området Sørlige Nordsjø II i to faser på 1.500 megawatt hver.

Kraften fra feltet skal sendes i kabel til det norske fastlandet, og ikke samtidig til et annet land, slik deler av kraftbransjen har ønsket.

– Vi har som målsetning at kraftprisene skal gå ned og ikke opp. Så det er et politisk mål, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Overfor E24 avviser Støre at dette er en seier for Senterpartiet, som har vært skeptiske til å koble havvinden både til Norge og til et annet land.

– Dette mener jeg er vinn-vinn, for det er å komme i gang i Sørlige Nordsjø, sier han.

Deler opp i to faser

Første fase av Sørlige Nordsjø II blir på 1.500 megawatt. Det vil ifølge Støre kunne gi 7 terawattimer (TWh) havvindproduksjon. Norge har i fjor et samlet kraftforbruk på om lag 140 terawattimer.

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) mener regjeringen nå reduserer tempoet i havvindutbyggingen, ved å dele opp Sørlige Nordsjø i to faser i stedet for å gi tillatelser på hele den planlagte kapasiteten på 3.000 megawatt.

Han er også bekymret for hvordan aktørene skal skape lønnsomhet i havvindprosjekter uten å kobles til land med høyere strømpriser enn Norge.

– De aktørene som nå skal bygge ut på Sørlige Nordsjø II vil måtte gjøre det med stor usikkerhet om hvilke rammevilkår som gjelder – om og eventuelt når hybridkabler blir en realitet. For å kompensere for dette må utbyggingen subsidieres av skattebetalerne, sier han.

foto
Dette bildet er fra Equinors britiske havvindanlegg Dudgeon. Foto: Jan Arne Vold / Equinor

Vil bruke auksjon

Senere kommer det ytterligere 1.500 megawatt havvind i andre fase av Sørlige Nordsjø II. NVE skal nå utrede hvordan fase to skal kobles til kraftnettet, og hvordan dette vil påvirke Norges kraftsystem.

De skal også utrede om andre områder kan åpnes for havvind, påpeker olje- og energiminister Marte Mjøs Persen.

Regjeringen legger opp til å bruke auksjon som hovedmodell for tildeling av arealer til havs. Olje- og energidepartementet skal nå i gang med å utvikle auksjonsmodellen som skal brukes.

– Poenget med en auksjonsmodell er selvsagt å få prisen lavest mulig, sier Vedum.

Tross gjentatte spørsmål fra pressen vil ikke Vedum oppgi om vindanlegget vil måtte subsidieres, og hvor mange milliarder det i så fall kan koste.

– Så får vi jo se hva denne auksjonen fører til. Vi vet ikke ennå hvor mange som vil komme inn i en slik auksjon og hva kostnadene vil være, sier han.

I løpet av våren vil regjeringen fremme en lovproposisjon til Stortinget med endringer i havenergiloven og fastsette endringer i havenergilovforskriften.

Vil klare det før 2030

En rekke land rundt Nordsjøen har bygget ut havvind i mange år. Storbritannia har et mål om å være oppe i 40 gigawatt i 2030, og Danmark har planer om å bygge ut en energiøy med 10 gigawatt havvind.

Totalt skal EU øke havvindkapasiteten i Europa til minst 60 gigawatt i 2030 og 300 gigawatt i 2050.

Norges plan så langt er å lyse ut havvindprosjekter på 4,5 gigawatt havvind fordelt på områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Flere storselskaper ønsker å konkurrere, som Ørsted, Vattenfall, BP, Equinor, Shell og TotalEnergies.

– Med den farten vi setter nå, så blir det annen halvdel av 2020-tallet. Akkurat hvilket år er vanskelig å si nå, sier Støre.

Havvind har høye kostnader

En utfordring er at havvind ikke er lønnsomt, noe som kom frem i NVEs beregninger i fjorårets energimelding.

  • et bunnfast havvindprosjekt på 1.400 megawatt i Sørlige Nordsjø II trenger en strømpris på 60 øre kilowattimen i 2030 for å være lønnsomt

  • et flytende havvindprosjekt på 500 megawatt i Utsira Nord-området trenger en pris på 82 øre

Til sammenligning anslo energimeldingen kostnadene for vindkraft på land til bare 22 øre kilowattimen i 2030.

Rent økonomisk er det dermed mye rimeligere å bygge ut vindkraft på land for å dekke Norges energiforbruk, som er ventet å øke mye. Men det er omstridt.

På pressekonferansen onsdag sådde statsministeren tvil ved anslagene for kostnadene for havvind frem mot 2030.

– Det er nå et ganske drøyt regnestykke når vi står her i 2022, sier Støre.

Ingen av statsrådene ønsket å oppgi hvor mye regjeringen er villig til å bla opp i eventuelle subsidier for å få utløst et havvindanlegg som bare kobles til det norske strømmarkedet.

– Vi har ikke noe tall å komme med i dag, sier Støre.

foto
Slik ble kostnadene for nye typer kraftproduksjon i Norge beregnet i energimeldingen i 2021. Det billigste er vindkraft på land, men dette er omstridt. Havvind er derimot blant de dyreste formene for ny kraft. Foto: Energimeldingen «Energi til arbeid», 2021

Uenighet om hybridkabler

Den siste tiden har det vært mye uenighet om hvorvidt havvinden i Sørlige Nordsjø II nær danskegrensen skal bygges med strømkabler både til Norge og et annet land, såkalte hybridkabler.

Spørsmålet om hybridkabler er omstridt fordi noen frykter at en slik løsning vil kunne øke norske strømpriser.

Norge har nylig bygget ut strømkabler både til Tyskland og Storbritannia, og flere partier er skeptiske til økt utveksling med markeder hvor strømmen er mye dyrere enn i Norge.

Hvilken effekt havvinden har handler imidlertid mye om hvordan prosjektene og kablene ser ut. Strømprisene avhenger av strømprisen i begge de tilknyttede landene og hvordan kraften flyter mellom landene.

I fjorårets energimelding oppgis det at strømprisene i Norge både kan bli lavere og høyere med utbygging av havvind i Sørlige Nordsjø II med hybridkabler, blant annet knyttet til størrelsen på utbyggingene:

  • Et prosjekt på 1.400 megawatt ble antatt å gi høyere kraftpriser i Norge

  • Et prosjekt på 2.800 megawatt ble antatt å gi lavere kraftpriser i Norge

Kunne gi tap på 15 milliarder

Ifølge NVEs beregninger var ingen av eksemplene de regnet på i fjorårets energimelding samfunnsøkonomisk lønnsomme for Norge.

«Alternativene med vindkraft til havs har samfunnsøkonomisk netto nåverdi på mellom minus 15 og minus 2 milliarder kroner», står det i energimeldingen.

Siden i fjor har imidlertid NVE jekket opp sine forventninger til fremtidige strømpriser, så regneeksemplene ville kunne sett annerledes ut i dag.

NVEs beregninger i 2021 viste også stor forskjell på hvordan vanlige strømkunder vil merke effekten av en havvindutbygging i Sørlige Nordsjø II.

«Hybridalternativet med et vindkraftverk på 1.400 MW gir i NVEs beregninger økte kraftpriser i Norge som medfører tap for norske konsumenter, men økt verdi av eksisterende norsk kraftproduksjon», sier energimeldingen.

«Hybridalternativet med et vindkraftverk på 2.800 MW gir omvendt prisvirkning, med lavere kraftpriser i Norge», sier meldingen.

foto
Slik ser samfunnsøkonomien for havvind ut i NVEs ulike regneeksempler fra fjorårets energimelding. Siden dette har imidlertid NVE jekket opp sine forventninger til fremtidige strømpriser, så bildet kan ha endret seg. Foto: Energimeldingen «Energi til arbeid», 2021