Da den rødgrønne regjeringen startet i 2005 var det 433 kommuner i Norge. Nå er det 428. Frivillig sammenslåing har vært politikken. Nå er det flere og flere som mener kommunestrukturen må fornyes.

Et av eksemplene på at kommuneinndelingen er til hinder for en fornuftig utvikling er Mosseregionen.

— Folk er primært opptatt av at kommunene leverer gode tjenester til innbyggerne. Jeg lurer av og til på om det er politikere som er mest opptatt av kommunen, sier ordfører Inger-Lise Skartlien (Ap) i Rygge som får følge av kollegaen i Moss.

- Ikke tilpasset samfunnet

— Mer robuste kommuner betyr bedre forutsigbarhet for innbyggerne og en mer helhetlig utbygging av regionen, sier Tage Pettersen (H).

Moss og Rygge har også vært i dialog med Råde og Våler med sikte på å utrede en kommunesammenslåing. Det ble stoppet, men med Senterpartiet ute av regjering ser både Ap-ordføreren og Høyre-ordføreren at noe eventuelt kan skje.

— Rapporten fra Telemarksforskning bekrefter det som er blitt mer og mer tydelig. Kommunestrukturen er ikke tilpasset de store endringene i samfunnet, sier Petter Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO. Han viser til at den store befolkningsveksten rundt de store byene krever andre og raskere tiltak enn det som er tilfellet i dag.

Rapporten slår fast at kommuneinndelingen er et problem dersom den blir et hinder for gode løsninger. De trekker frem flere eksempler fra de siste årene der innbyggerne har fått dårlige løsninger og lange politiske prosesser fordi samarbeidet over kommunegrensene ikke har fungert særlig godt.

Vanskelig samarbeid

Fornebu-utbyggingen førte til færre boliger, langvarig planleggingsprosess og løsningen på trafikkavviklingen ble elendig. 14 000 mennesker skal nå daglig til og fra. Flere av bedriftene har satt opp egne busser for at det ikke skal stoppe helt opp. T-baneløsning er i det blå.

Byggingen av Rygge storsenter på grensen mellom Moss og Rygge viser hvor vanskelig det er å få til en enhetlig sentrumsutvikling når området er delt mellom to kommuner.

Prosessene rundt byggingen av ny E18 gjennom Akershus og flere fylker viste at det er behov for sterkere statlig styring for å sikre gjennomføringen av prosjekter med stor nasjonal interesse.

— Kommunene har fått tilført flere og flere oppgaver uten at man har vurdert om kommunestrukturen er den beste måten å løse oppgavene på. Den kan jo ikke være laget for evig og alltid. Og frivillighetspolitikken har jo ikke ført til veldig store endringer, understreker Brubakk.

Hverken ordføreren i Moss eller Rygge tror at det er nok med frivillighet. De er opptatt av at det må vanke både pisk og gulrot.

— For å gi innbyggerne de tjenestene de har krav på, samarbeider vi med nabokommunene om legevakt, krisesenter osv., men faren er at makten forsvinner fra kommunestyresalen til styrene i interkommunale selskaper, sier Skartlien fra Rygge.

— I utgangspunktet tror jeg mye vil kunne gjøres dersom regjeringen stimulerer til sammenslåinger. Men til syvende og sist er det Stortinget som må bestemme. Det er jo uheldig at en kommune skal kunne blokkere for en større og mer robust kommune, mener Tage Pettersen i Moss.

- Mer effektiv

Brubakk i NHO oppfordrer Stortinget til å vurdere kommunenes oppgaver og se hvordan organiseringen kan bli mest mulig effektiv og gi det beste tilbudet til innbyggerne.

- Men hvorfor engasjerer NHO seg i kommuneorganiseringen?

— Det er et stort engasjement hos våre medlemsbedrifter for forvaltningsstrukturer som gir mer effektiv planlegging av bolig, areal og infrastruktur. Kommunene er en veldig viktig premissgiver for våre medlemmer, sier Brubakk som ikke tror løsningen er interkommunale selskaper.

Små kommuner etablerer et felles selskap for å sikre for eksempel vannforsyningen. Brubakk mener i likhet med ordføreren i Rygge at politikerne på den måten kan miste politisk innflytelse til mer diffuse selskapsstrukturer.

— Nå er tiden mer enn moden for å gå gjennom forvaltningsstrukturen. Og det er et nasjonalt ansvar som Stortinget må ta, sier NHO-direktør Petter Brubakk.

De to største partiene på borgerlig side er helt enige: For at kommunene skal kunne yte bedre service til sine innbyggere må de bli større og mer robuste.

Både Michael Tetzschner (H) og Gjermund Hagesæter (Frp) understreker at tiden er overmoden for å forandre kommunestrukturen i Norge. Den siste store kommunereformen kom for 50 år siden og de er enige med NHO-direktøren at mye har skjedd siden det.

Frivillighet først

— Vi må først og fremst stimulere til frivillighet. I dag lønner det seg ikke for små kommuner å slå seg sammen på grunn av tilskuddsordningene til småkommunene. En eventuelt ny regjering må komme med økonomiske incentiver for kommunene til å slå seg sammen. Hjelper ikke det må pisken frem, sier Hagesæter.

Frp vil legge ned fylkeskommunene og overføre mange funksjoner til kommunene for å få et bedre tilbud til innbyggerne med mindre administrasjon. Hagesæter antyder at Norge bør bestå av rundt 100 kommuner.

Høyres Michael Tetzschner vil ikke tallfeste noe antall. Det må være opp til lokale innspill.

— Jeg mener uttrykket tvang ikke er et treffende ord i denne sammenheng. Alle politiske beslutninger har jo et tvangselement. Men det er jo Stortinget som må ta ansvar for hvordan Norge er inndelt, sier Tetzschner.