GRIMSTAD: Det kommer fram av skattelistene som Dagens Næringsliv har fått tilgang til mer enn én måned før skatteetaten offentliggjør dem.

DN har hentet opplysninger om Norges mest kjente og rikeste privatpersoner fra kredittopplysningsselskapet Dun & Bradstreet. Det gjorde avisen også i fjor.

Ligningstallene viser at enmannsbedriften til Einar Aas (46) fortsetter å levere imponerende resultater fra spekulasjon med kraftkontrakter.

1600 kroner i minuttet

I fjor hadde han, ifølge tallene som avisen har hentet inn, en nettoinntekt på 832.798.713 kroner. Det vil altså si at han i gjennomsnitt hadde en inntekt på vel 95.000 kroner hver time døgnet rundt gjennom hele året – eller nær 1600 kroner per minutt.

Nettoinntekten i fjor var dermed 618 millioner kroner høyere enn i 2015, viser tallene DN har innhentet fra data- og analyseselskapet Bisnode.

Tidligere har Lars H. Eckhardt, som var Aas' sjef i Interkraft Trading, sagt til Fædrelandsvennen at «For å tjene så mye, må man ta store risikoer. Han har god teft og vet å komme seg ut i tide».

Formue på over to milliarder

Interkraft Trading var Einar Aas' siste arbeidsgiver før han startet for seg selv, og selskapet skulle etter hvert bli utgangspunkt for et større krafthandlermiljø i Arendal.

Resultatene for Einar Aas sin del har vært oppsiktsvekkende. I år etter år har han tjent tresifrede millionbeløp og lagt seg opp en stor formue som nå skal ha økt fra vel 1,5 milliarder i 2015 til 2,17 milliarder i fjor.

Siviløkonom Einar Aas startet krafttrading i egen regi i 2001 og har siden figurert på eller nær toppen av skattelistene hvert eneste år.

Kraftinvestor Einar Aas' hytte i Nissedal i Telemark ble ferdigstilt i fjor høst. Den skal ha et areal på 350 kvadratmeter Foto: Arkivfoto

Reagerer på publisering

Aas reagerer for øvrige kraftig på at Dagens Næringsliv publiserer ligningstall før skatteetaten legger fram skattelistene i oktober.

– Her må det ha skjedd en stor glipp hos skatteetaten. Ligningstallene er ikke endelige ennå, og da blir det helt feil å sende de ut til kredittopplysningsbyråene, skriver Aas i en epost til avisen.

Han mener det må være store svakheter i de interne rutinene.