— Jeg ser ikke for meg en kjøper som vil drive shippingvirksomheten videre i samme fasong og fra Grimstad. Tvert i mot mener jeg at en kjøper vil gå for full slakt.

Slik svarte Atle Bergshaven på spørsmålet «Hva vil skje dersom Bergshav Holding må oppløses?» da det var hans tur til å bli eksaminert i Agder lagmannsrett.

- Kjenner du til potensielle kjøpere?

— Nei.

Brødretrøbbel

Så ble det tur gjennom en brokete forhistorie.

- Hvorfor tror du at din mor lot deg overta alle stemmerettsaksjene for en symbolsk sum?

— Fordi hun hadde sett hva konflikt mellom brødre kan føre til, i generasjonen før min. I tillegg mangler mine egne brødre relevant bakgrunn for å drive virksomheten.

- Hvordan har alle disse rettslige konfliktene belastet selskapet gjennom 25 år?

— Jeg gikk inn i jobben med en holdning om at «Dette skal vi få til». I ettertid må det kunne sies at vi har gjort det etter forholdene bra. Det har gitt meg styrke til å stå gjennom alle plagene, svarte Atle Bergshaven. Som også uttrykte skuffelse over at dommerfullmektigen i Aust-Agder tingrett mente at både han og Victor D. Norman hadde snakket usant.

Baker, dykker og megler

Herman Bergshaven forklarte først om sin bakgrunn som baker, Nordsjø-dykker og skipsmegler. Han har bodd i Spania siden 1975 og er nå minstepensjonist med månedsinntekt på 6000 kroner. Han har imidlertid en formue basert på de 30 millioner kronene han fikk for rederiaksjer på et tidligere tidspunkt.

- Når begynte alle konfliktene, som stort sett har dreid seg om Atle mot resten av familien?

— Å, det var vel i 1991-92. - Har du vurdert å flytte hjem til Norge?

— Ja, men det kan jeg ikke så lenge formuesskatten består.

- I 1990 sa du i en konfidensiell samtale at du ville «sprenge» selskapet. Nå vil du oppløse det. Er ikke det det samme?

— Mulig det. Men jeg vil bare ha ut min morsarv.

Etter hvert ble advokat Steinfeld så engasjert at dommeren måtte gripe inn:

— Du snakker ti ganger mer enn vitnet, og du snakker i munnen på ham.

Det ble ellers en småtemperert diskusjon om Herman Bergshaven virkelig hadde foreslått høyere aksjeutbytte på generalforsamlingene, og i så fall om det var gjort på korrekt vis.

Vanskelig å selge

Victor D. Norman, profressor og styremedlem i Bergshav Shipholding AS, mener at aksjonærer skal ha avkastning. Men det betyr ikke nødvendigvis utbytte. Verdistigning er et alternativ. Foto: Rune Øidne Reinertsen

— Verdien av rederiet avhenger av kompetansen som følger med. Atle Bergshaven er en av Norges dyktigste shippingfolk, sa Victor D. Norman da han vitnet for Atle-siden. Norman er NHH-professor og mangeårig styremedlem i Bergshav Shipholding AS - et «nisjerederi innen industriell shipping» som krever kapital for å lykkes, ifølge hans egen beskrivelse.- Er du enig i at aksjonærer skal få utbytte? interpellerte Herman Bergshavens advokat Nils-Henrik Pettersson.

— Aksjonærer skal ha avkastning, men det kan også være i form av verdioppbygging.

Shippingveteranen Stein Arnesen fra Bergen var lite optimistisk med hensyn til hva konsernets eiendeler kan selges for i en tvangsoppløsning.

— Å realisere et slikt konglomerat under tvang er vanskelig. Og jo mer spesialisert virksomheten er, jo mer tid trenger man. Et grovt anslag kan være ned mot 50 prosent av bokførte verdier.

Dommertvil

Lagrettsdommer Nils Ole Simonsen var fullt klar over spriket mellom Atle- og Herman-sidene når det gjelder hvor mye Bergshav Holding-konsernet er verd. Foto: Arkiv/Reidar Kollstad

På tampen av dag tre, før avslutningsprosedyrene, tok dommer Simonsen opp dilemmaet han og de to kollegene står overfor, nemlig hvilken verdi av Bergshav Holding AS-konsernet som skal legges til grunn dersom konklusjonen blir at Herman Bergshaven skal kjøpes ut.Herman-siden mener grunnlaget er 1,3 milliarder kroner og at det ikke skal trekkes fra noen «minoritetsrabatt» — iallfall ikke mer enn fem-seks prosent. Det skulle gi Herman Bergshaven rundt 350 millioner kroner. Mens Atle-siden sier maks 76,4 mill. - dog med en åpning for litt mer.

Prosedyrene avsluttes fredag og dom faller senere.