Bergen.

Hun sprudler. Både i sosiale medier og in real life . Danske Karin Hindsbo har satt kunstmuseene i Bergen på kartet, og før jul ble KODE hedret som Årets museum av Norsk Museumsforbund for sitt nyskapende arbeid. I februar er det ett år siden hun satt seg i direktørstolen, headhuntet av tidligere styreleder i KODE, nå riksrevisor Per-Kristian Foss.

Fra Picasso til Munch

I Bergen sitter Hindsbo ansvarlig for en stor kunstsamling med Edvard Munch, Nikolai Astrup, Henrik Sørensen, Paul Cezanne, Paul Klee, Pablo Picasso, moderne design og utsøkt kunsthåndverk,for å nevne noe.

Senere denne måneden åpner en omfattende utstiling med kinesisk samtidskunst. I en tid der mange oppfatter forholdet mellom Kina og Vesten som komplisert, åpner utstillingen Beyond G(l)aze på KODE. — Utstillingen er resultatet av et fruktbart norsk-kinesisk kultursamarbeid, sier direktøren.

Provosert over hot or not-listen

Som feminist kaster hun seg ofte ut i kjønnspolitiske diskusjoner. Da Aftenpostens kunstanmelder Kjetil Røed laget en topp-ti liste - Hot or not-liste - for A-magasinet ble hun provosert. Ikke over listen som sådan, men over kjønnsfordelingen. Hun laget sin egen liste med utelukkende kvinnelige kunstnere.

— Jeg ble umiddelbart provosert. Det blir jeg alltid når jeg ser et utvalg med anbefalt kunst og det er 80 prosent menn. Hvis Aftenposten ikke kan anbefale flere kvinnelige kunstnere, kan avisen i hvert fall ikke skylde på galleriene. Det er store kjønnspolitiske utfordringer innenfor kunstfeltet. Det er mange kvinner innenfor feltet, men det er de mannlige kunstnerne som gjør det best kommersielt.

— Den største soveputen er at vi tror vi har likestilling i Norden, men det har vi jo ikke. Jeg har det helt fint med kvotering og vi trenger en større bevisstgjøring. Vi kan bare ikke fortsette med en så skjev kjønnsfordeling innenfor kunstfeltet. Mange sier at kjønn ikke betyr noe, og at kunstverkene er helt uavhengig av kjønn. Sånn er det ikke. Verket står ikke alene, den som produserer kunsten er også vesentlig, sier feministen Karin Hindsbo.

Hun er en engasjert samfunnsdebattant:- Jeg gidder ikke å klage hjemme på sofaen, jeg skal kunne si ting offentlig. Jeg skriver heller en kronikk enn å se på TV-serier eller hekle, sier hun.

For stor hovedstads-dominans

Hindsbo mener norsk kulturliv preges av altfor stor hovedstadsdominans både når det gjelder fordeling av maktposisjoner og økonomiske overføringer til kulturlivet. - Altfor mange ressurser går til Oslo-området, sier hun.

— Jeg mener ikke nødvendigvis at Oslo får for mye, men at fordelingen kunne ha vært mer rimelig og at det er viktig å se på den samlede nasjonale kulturarven og den befinner seg ikke kun i Oslo.

Gjerne styreverv i Oslo

— Altså, dette kan du skrive: - Jeg tar jeg gjerne en stor og viktig styrepost i Oslo. Da får man fylt en kvote – både kvinnekvote og distriktskvote. Jeg har det helt fint med kvotering, det er viktig. Det sies så ofte at man ikke har kvinnelige kandidater til styreposter og at man ikke har noen å velge mellom, menjeg er klar, sier Hindsbo.

Da Aftenposten på Kvinnedagen 8.mars i fjor kåret de 30 mektigste kvinnene innenfor Kultur-Norge, reagerte hun med et skarpt innleggi Bergens Tidende og Aftenposten og spurte hvorfor ikke hun sto på listen.

— Jeg forlanger å få være med på listen over de mektigste kvinnene i norsk kulturliv, skrev hun. Min første reaksjon da jeg så Aftenpostens liste 8. mars over de 30 mektigste kvinner i norsk kulturliv, var: Hvor er jeg? Det er nok et tegn på forfengelighet, men da mener jeg ikke bare forfengelig på mine egne, men også på min institusjons vegne. Nå er det nemlig sånn at jeg er direktør for en av Norges største kulturinstitusjoner – og er kvinne. Hvorfor kvalifiserer ikke KODE, Kunstmuseene i Bergen, til en slik liste? Det viser seg at 27 av de 30 som kom med på listen jobber i Oslo.

— Altså: Bergen har et fantastisk kunst og kulturliv i verdensklasse og jeg leder en av Skandinavias største museumskonstellasjoner. Da er det påfallende at Aftenposten lager en liste hvor 27 av 30 kvinner bor i Oslo-området. Jeg hadde kun vært i stillingen i en måned og kan godt smile litt av at jeg virkelig skrev den kronikken på det tidspunktet, men jeg står inne for hvert ord den gang som i dag.

God energi i Bergen— I Norge gjelder det viktige premisset at velferdssamfunnet og dermed kulturen, skal nå ut i hele landet. Er det virkelig mulig med kulturmakten så suverent plassert i Oslo, som Aftenpostens liste bedyrer, spurte hun. I dag sier hun:

— I Bergen synes vi ikke at vi ligger tilbake for Oslos kulturliv. Det er mange flinke, ambisiøse folk her og det er en fantastisk god energi i Bergen. Samtidig er det viktig for oss å jobbe inn mot hovedstaden. Vi skal ikke sutre, vi skal vise hva vi har å by på.

— I velferdssamfunnet Norge er det en uttalt målsetning at vi skal desentralisere kunst og kultur. Det er et helt eksplisitt mål at kulturen skal ut til folket enten vi har blå eller rød regjering.

— Men jeg må også si: vi har god kontakt med Kulturdepartementet. Jeg synes Thorhild Widvey gjør en masse bra ting, hun viser åpenhet og er opptatt av dialog og det setter vi veldig pris på. Vi blir lyttet til og det er nesten det viktigste. Vi har også en god forbindelse med våre samarbeidspartnere som Munchmuseet og Nasjonalmuseet.

— Hva betyr det å bli kåret til Årets museum?

— Det er en stor inspirasjon for den jobben vi har gjort, og det ble blant annet begrunnet med vår evne til fornyelse. Vi har gjort en jobb med organisasjonen og samlet våre fem museer og syv bygg. Vi går inn i en superspennende fase og vi tenker stort.

— Vi skal posisjonere oss mer aktivt utad og ha større internasjonalt fokus. Vi skal sette dagsorden med en tematisk satsing med utgangspunkt i vår kunstsamling. Vi har syv bygg som rommer kunstmuseer, visuell design, avantgardekunst og kunstnerboliger som er omringet av fantastisk natur. - Men hva binder det sammen ? Hva forteller det om vår kulturarv i Norge, om Vestlandet og vår identitet ? Hva forteller kunsten om hva slags syn vi har på verden ? Og hvordan ser verden på oss? Vi har en unik historisk samling som vi skal jobbe systematisk og tematisk med å vise på nye måter. Det kommer mye spennende fremover, det kan jeg love.

— Hvordan var din egen vei inn i kunsthistorien og kunstfeltet?

— Da jeg gikk på videregående skole trodde de fleste at jeg skulle bli lege eller biolog. Begge mine foreldre er biologer, og jeg var ganske god i realfag. Men jeg elsket også fransk film og kunst. Da jeg søkte studier vurderte jeg medisin og kunsthistorie, men jeg satte kunsthistorie i øverst. Og jeg tenkte at begge deler blir kjempegøy ! Siden jeg hadde bodd hele livet i København, søkte jeg meg til Aarhus og tok mastergrad i kunsthistorie der. Så var jeg på utveksling i Berlin og jobbet et år i Paris i et fransk galleri, og så ble det samtidskunst i København og Kunsthallen i Aarhus.

Offentlig og privat må samarbeide

— Hva mener du om kulturministerens innsats for kunstfeltetog ønsket om større privat finansiering og involvering i kulturpolitikken og kunstfeltet ?

— Det er vi veldig glad for. Jeg jobber jo akkurat på samme måte. For meg som kommer fra Danmark er det helt naturlig å tenke at offentlig og privat sektor må samarbeide på kunst og kulturfeltet. Vi trenger et større samspill.

— Du markerer Bergen på en tydelig måte og til jul vanket det blomster fra ordfører Trude Drevland, en markant kvinnelig leder i Bergen. Hvilket forhold har du til ordføreren?

— Hun er helt nydelig, en fantastisk kvinne. Hun gjør en ekstremt god jobb, jeg har aldri sett noen lignende. Hun representerer Bergen på en dedikert og lojal måte og vi har det kjempegøy sammen.

heidi.borud@aftenposten.no

Tre om Karin Hindsbo

Trude Drevland, ordfører i Bergen— Hun har allerede markert seg som en dyktig og modig leder. Hun deltar i samfunnsdebatten i herlig forvissning om at KODE er en selvfølgelig del av den nasjonale og internasjonale museumsverden. At hun i tillegg er morsom og humoristisk og med den største selvfølge har skaffet seg mye kunnskap om Bergens historie og tradisjon er flott, og helt som vi ønsker det skal være.

Audun Eckhoff, direktør Nasjonalmuseet— Karin er en dynamisk kollega som raskt har markert seg som en utadvendt direktør. Hun har etablert en rolle i offentligheten med synspunkter både på museumsspørsmål og mer allmenne temaer. Karin har også med stor energi tatt tak i den organisatoriske videreutviklingen av museet. Det er imponerende at hun som dansk skriver feilfritt norsk, og bergenspatriot har hun også blitt på kort tid.

Thorhild Widvey, kulturminister— Hun virker resultatorientert og setter seg klare mål. En forutsetning for å få til noe, er å prøve. Hun har vist seg som en tydelig leder på kort tid, og hun skaper økt forståelse for at kunst og kultursektoren bør samarbeide med private aktører. Bergen og Karin Hindsbo er en god eksponent for det Kultur-Norge som ser verdien av å samarbeide med næringslivet.