— Det er jo mange elbiler i Søgne, man legger merke til det, sier Søgnemann og elbileier Bernt Dag Ravnevand.
Han tror grunnen til at Søgne topper elbilstatistikken på Sørlandet er avstanden til arbeidsplassene i byen.
— Søgne ligger i perfekt avstand til Kristiansand, med tanke på rekkevidden for de fleste vanlige elbilene. Man kan fint komme seg tur-retur uten å lade, også om vinteren, forteller Ravnevand.
Elbiler per postnummer
I en oversikt som Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) har laget for Fædrelandsvennen, havner 4640 Søgne med sine 87 elbiler som det postnummeret i landsdelen med flest registrerte elbiler.
På plassene etter følger Lillesand med 74 elbiler, Ytre Randesund (4639 Kristiansand) med 61 elbiler og Gimlekollen / Fagerholt (4633 Kristiansand) med 51 elbiler.
— Passelig avstand
Leder for Agder Elbilforening, Kenneth Webster, mener også avstanden til Kristiansand er grunnen til at Søgne har flest registrerte elbiler.
— Det er en passelig avstand for pendling både til byen og Sørlandsparken. I tillegg har du køproblematikken og at man kan benytte enkelte bussfelt på vei til jobb, sier Webster.
Han hører selv til postnummer 4624 i Vågsbygd, og havner dermed på 11. plass på listen over postnumre med flest elbiler.
Kamp om elbilen
Tilbake i Søgne forteller Ravnevand at bruksmønsteret og det at familien hadde en bil fra før var hovedgrunnene til at det ble elbil.
— Kona bruker bilen fram og tilbake til sykehuset. Selv jobber jeg en del i Vennesla og Lyngdal, og bruker elbilen der når jeg kan. Det har nesten blitt en kamp om hvem som skal få lov til å kjøre elbilen, sier Ravnevand, som i tillegg til elbilen har en eldre, dieseldrevet Touran.
På spørsmål om hva som er det beste med elbilen svarer Ravnevand at det er litt miljø, litt økonomi og ikke minst at den er behagelig å kjøre.
— Sammenlignet med dieselbråket i Touran'en er det deilig å sette seg i elbilen, sier han.
Fordelene
At økonomi nevnes som noe av det beste med elbilen, er ikke rart. Gratis parkering på kommunale p-plasser, gratis passering i alle landets bomstasjoner, fritak for engangsavgift og mva, samt fri adgang til å kjøre i kollektivfeltet er fordeler de fleste kjenner til når det gjelder elbil.
Av de mindre kjente fordelene finner man i tillegg årsavgift på kun 420 kroner, 50 prosent rabatt på firmabilbeskatning, et ekstra tillegg på 15-80 øre pr km i kilometergodtgjørelse og langt mindre kostbart vedlikehold enn på bensinmotor, ifølge Norsk Elbilforenings nettsider.
Og ulempene
Hva med ulempene da?
— Det er litt få ladestasjoner på Sørlandet, særlig for Volkswagens elbiler. Det andre er at man må være litt mer obs på bruken av el-apparater i bilen. Man setter ikke varmen på full guffe om vinteren, sier Ravnevand, som også innrømmer at han skuler litt mot 2017. — Elbilfordelene skal jo tas opp i 2017 eller når antallet elbiler når 50.000. Jeg tenker litt på hvilke fordeler som tas bort da, sier Søgnemannen.
Større verdifall på elbiler
Bruksmønsteret avgjør om elbilholdet lønner seg.
Leder for biladministrasjonsselskapet Autolease Norge, Haakon J. Marthinsen, forteller til Fædrelandsvennen at det i hovedsak er skjebnen til de økonomiske elbilfordelene og batteriteknologiens utvikling som vil avgjøre det fremtidige verdifallet på elbilen.
— Dersom de økonomiske fordelene i den daglige bruken, som kjøring i kollektivfeltet, gratis bompassering og offentlig parkering, forsvinner, vil man måtte regne med et økt verdifall. Det samme vil skje hvis batteriteknologien blir vesentlig forbedret på nye biler. Motsatt vil det øke bruktverdien for elbiler om man fremover legger mva og engangsavgift på elbilene, sier Marthinsen.
Han legger også til at et vedvarende kutt i nybilprisene, som er gjort både for Nissan Leaf og elbiltrillingene Mitsubishi iMiev, Peugeot iOn og Citroën C-Zero den siste tiden, vil påvirke bruktverdien av disse elbilene negativt.
Oppveier de økonomiske fordelene det ekstra verditapet?
— Det kommer helt an på bruksmønsteret. Generelt kan man si at jo mer du bruker elbilen, jo mer lønnsomt blir det, sier Marthinsen.
Hva kjører du selv?
— Uten å nevne merke kan jeg si vi har en elbil som dekker familiens behov, svarer Marthinsen.
Fra miljøforkjempere til kapitalister
Elbileieren har gått fra å være venstreorienterte miljøforkjempere til pengesterke siviløkonomer, mener førsteamanuensis.
— Det har aldri vært sosialt problematisk å ha elbil, men det har blitt lettere for dem som har pengebasert status, sier Karl Fredrik Tangen, førsteamanuensis ved Markedshøyskolen i Oslo.
Han har studert bilpreferanser hos ulike yrkes- og utdanningsgrupper.
— For å eksemplifisere kan vi si at elbilen var for dem som jobber i humanitære organisasjoner og forskere, mens den nye kundegruppen er siviløkonomer. De første som begynte å kjøre elbil var miljøforkjempere; venstreorienterte mennesker som ideologisk sett mener at alle skal kjøre kollektivt. Nå er det mer slik at de som kjører elbil, er dem som mener at de fortjener å kjøre i vip-filen og nyte godt av de økonomiske fordelene ved å kjøre elbil. De føler at de har litt rett til å ta seg til rette i samfunnet, fordi de bidrar mye i form i økonomien og med skatt, sier Tangen.