Lønnsnivået til toppsjefer i statlig eide selskaper har vært utsatt for kritikk i en årrekke, og tilsvarende har næringsministre i en årrekke lovet å stramme inn.
I oktober i fjor tok næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) frem pisken da han la frem nye retningslinjer for lederlønnspolitikken til statlig eide selskaper.
Fremover kan selskaper med staten på eiersiden vente seg en næringsminister som er hardere i klypa:
I de kommende årene skal ikke lenger topplederne ha en større lønnsøkning enn øvrige ansatte i selskapet.
Det må i så fall begrunnes særskilt.
– Staten forventer at styrene fra neste års lønnsrapport begrunner dersom veksten i samlet godtgjørelse, eller i enkelte godtgjørelseselementer, for ledende ansatte er større enn gjennomsnittet for øvrige ansatte. Dette gjelder enten det er prosentvis økning eller kronemessig økning, sier næringsminister Jan Christian Vestre til E24.
– Bør vise moderasjon
De siste ukene har flere statseide selskaper offentliggjort sine lederlønninger for fjoråret, og mange av dem er langt unna å etterleve Vestres moderasjonspolitikk.
Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim økte lønnen med hele 3,4 millioner kroner fra 2021 til 2022. Det er en lønnsøkning på 27,6 prosent. Total lønn for fjoråret endte på 15,7 millioner kroner.
Anders Opedal i Equinor fikk også en saftig lønnsøkning i fjor. Hans totale godtgjørelse økte med 1,5 millioner, tilsvarende 8,3 prosent, og landet på 19,6 millioner kroner.
Sigve Brekke i Telenor, økte lønnen med 7,95 prosent - fra 15,1 millioner kroner til 16,3 millioner kroner.
(saken fortsetter under grafen)
– Bør vise moderasjon
Fjoråret kan dermed bli det siste året med høye lønnsøkninger for toppsjefene i de statlig eide selskapene.
– Det er ingen hemmelighet at jeg mener at selskaper, både de som er eid av offentlige og private, bør vise moderasjon når det gjelder lederlønninger og bonuser, sier Vestre.
Vestre sier at statens nye retningslinjer ble fastsatt i desember, og at det dermed kan være ulikt hvordan de frem til nå har blitt fulgt opp i selskapene.
– Vi er imidlertid tydelig på at vi forventer at forskjeller i godtgjørelsen til ledende og øvrige ansatte skal tas hensyn til i moderasjonsvurderingen, og at vi fremover forventer at styret i denne vurderingen også ser hen til kronemessig lønnsvekst.
Forskjell på sjef og ansatt
I Hydro, der staten eier 34,26 prosent av aksjene, står Aasheims lønnsøkning på 27 prosent i sterk kontrast til de ansatte som hadde en lønnsøkning på 4,85 prosent.
– Styret vil i løpet av inneværende år vurdere eventuelle endringer i lederlønnspolicyen som følge av de føringene som er gitt i eierskapsmeldingen. For øvrig viser jeg til lederlønnsrapporten for 2022, sier styreleder Dag Mejdell til E24.
Ansatte i Telenor fikk en gjennomsnittlig lønnsøkning på 3 prosent, mens toppsjef Sigve Brekke økte lønnen med 7,7 prosent.
– Styret vil legge frem revidert kompensasjonspolitikk for generalforsamlingen i mai. Den samlede kompensasjonen for 2022 er forklart i lederlønnsrapporten, og vi viser til denne for ytterligere forklaringer, sier informasjonssjef David Fidjeland i Telenor Group.
Nærings- og fiskeridepartementet eier 53,97 prosent av aksjene i Telenor.
Konkurransedyktige
Rikke Høistad Sjøberg, talsperson for finansiell kommunikasjon i Equinor, sier at selskapet skal ha konkurransedyktige betingelser, men vise måtehold og ikke være lønnsledende i de markedet de opererer i.
De ansatte i Equinor hadde en gjennomsnittlig økning i totale godtgjørelser på 6,2 prosent.
– I løpet av 2022 har Equinor gjennomgått rammeverket for lederlønn og utarbeidet nye retningslinjer for selskapets lederlønnspolitikk, avstemt med regjeringenes oppdaterte forventninger til lederlønn i selskaper med statlig eierandel. De nye retningslinjene fremlegges for generalforsamlingen i mai og er ment å gjelde fra 2024, sier Sjøberg.
Staten eier 67 prosent av Equinor.
Ingen av selskapene ønsket å kommentere Vestres uttalelser i denne saken eller deres syn på de nye retningslinjene for lederlønn.