Sentralbanksjefen tar seg tid til en prat med E24 før sin andre årstale, som tradisjonen tro holdes i Norges Banks lokaler med rundt 300 gjester.
– For ett år siden sa du at du ville «gjøre det som må til» for å få ned inflasjonen. Det ser ikke ut til å ha virket?
– Inflasjonen ble høyere gjennom fjoråret enn det vi så for oss for ett år siden, sier Wolden Bache.
Hun peker på at etterspørselen i økonomien holdt seg bedre oppe enn ventet. I tillegg økte bedriftenes kostnader mer enn ventet, og kronen ble svakere enn ventet.
– Derfor har også renten blitt satt opp mer, sier hun.
– Det betyr ikke at renteøkningene ikke har vært nødvendige, eller at de ikke har virket. Hadde vi ikke satt opp renten, hadde prisveksten vært høyere, også fordi kronen trolig hadde vært svakere, sier Wolden Bache.
Advarer mot tidlige rentekutt
Årstalen har tradisjoner tilbake til 1922. I talen kommer sentralbanksjefen med sine vurderinger av de økonomiske utsiktene, og gjerne også med noen advarsler eller spådommer.
I årets tale advarer Wolden Bache mot å kutte rentene for tidlig. Eller «å slippe opp for tidlig når prisveksten faller», som hun selv formulerer det.
– Hva legger du i det?
– Hvis vi ser på Norge og utviklingen her hjemme så er prisveksten fortsatt klart over målet. Vi peker på noen forhold som kan bremse nedgangen i prisveksten, som høy kostnadsvekst i bedriftene som følge av høy lønnsvekst og svak vekst i produktiviteten, og svekkelse av kronen, sier hun.
Hun peker på erfaringene fra en rekke land etter perioder med høy inflasjon, som er omtalt i en studie fra Det internasjonale pengefondet.
– De som var tidlig ute med å sette ned rentene da prisveksten avtok, opplevde oftere at prisveksten skjøt fart igjen. Dette er noe vi har med oss når vi tar våre rentebeslutninger, sier Wolden Bache.
– Vi er også opptatt av å bidra til at flest mulig er i jobb. Vi ønsker ikke en høyere rente enn det som er nødvendig for å få prisveksten tilbake til målet.
Tross kraftig renteoppgang holder inflasjonen seg på et høyt nivå:
for ett år siden var styringsrenten på 2,75 prosent, mens den årlige prisveksten var på 6,4 prosent
styringsrenten er nå på 4,5 prosent, men inflasjonen er fortsatt på høye 5,3 prosent
Norges Banks mål er å holde prisveksten på rundt to prosent
Lover ikke bedring i 2024
Mange med boliglån opplever kraftig økte renteutgifter. Rentekuttene og bedre privatøkonomi er trolig like om hjørnet, ifølge både statsminister og finansminister.
– Men du kan ikke love at vanlige folk får bedre økonomi i år?
– Vi sa senest i januar at det trolig blir behov for å holde rentene oppe i en god stund fremover. Gitt det vil renteutgiftene for husholdningene være høye også i året som kommer. Mange har fått en strammere økonomi, sier Wolden Bache.
– Så venter vi nå at prisveksten vil avta, og etter hvert at lønningene kan stige noe raskere enn prisene igjen. Derfor så kan flere få oppleve bedring i kjøpekraften.
– Men du kan ikke love at det snur i år?
– Vi har prognoser fra desember hvor vi venter at renteutgiftene vil holde seg høye i år, men at lønningene vil stige noe raskere enn prisene. Samtidig så må vi være forberedt på at arbeidsledigheten øker noe fremover.
Svarer på LO-kritikk
– Det har kommet kritikk mot at renten har blitt for høy, og det er frykt for høy ledighet. Hva tenker du om kritikken fra blant andre LO?
– Det er ikke unaturlig at det oppstår en debatt når prisveksten har steget så raskt som den har gjort. Renten er satt opp raskt, og har ført til at mange har fått en strammere økonomi, sier sentralbanksjefen.
Hun sier at hun ser at de mange rentehevingene øker folks kostnader.
– Men kostnadene med å la være kan bli store, fordi vi da risikerer at prisene fortsatt stiger raskt og at kronen kan svekke seg mer, og det vil jo særlig ramme de som har minst å gå på, og kan gjøre det nødvendig å stramme inn mer senere, sier Wolden Bache.
LO har påpekt at det ikke hjelper å heve renten og ramme norsk økonomi hvis den høye inflasjonen skyldes forhold i utlandet.
– Vi må reagere i pengepolitikken, selv om kilden til inflasjonen er i utlandet. Hvis prisveksten øker ute, da får vi høyere importert prisvekst her hjemme, og sentralbankene ute setter renten opp, sier Wolden Bache.
– Hvis vi da ikke hever renten, vil prisveksten øke og kronen svekke seg mer. Da kan valutakursen gi næring til en lønns- og prisspiral i norsk økonomi, sier hun.
Samtidig forsikrer sentralbanksjefen at hun er opptatt av å balansere hensynet til arbeidsledighet og hensynet til lav og stabil prisvekst.
– Vi setter jo ikke renten for å få prisveksten raskest mulig tilbake til målet, vi er opptatt av å få den ned til så lave kostnader i form av økt arbeidsledighet som mulig.