Krav om norsk oljestopp møtt med kald skulder

Krav om at Parisavtalen må bety begynnelsen på slutten for norsk olje— og gassnæring møter liten forståelse i landets tre største partier.

Publisert: Publisert:

Bellona-leder Frederic Hauge (t.v.) mener klimaavtalen i Paris kan bety slutten for norsk olje og gass etter 2035, mens statsminister Erna Solberg (H) peker på at norsk gass er en del av løsningen på mellomlang sikt i Europa for å nå klimamålene. Foto: Vegard Wivelstad Grøtt / NTB scanpix

  • NTB
Denne artikkelen er over fire år gammel

– Vi kommer til å fortsette med olje og gass, men vi skal også ha flere jobber i andre sektorer fremover, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

Hvis norsk petroleumsaktivitet blir stengt ned, blir den erstattet av produksjon i andre land med høyere utslipp, fremholder Frps klimapolitiske talsmann Oskar Grimstad.

– Frps anbefaling er derfor full fart for norsk olje og gass framover for å nå målene i Parisavtalen, sier han.

Blekket var knapt tørt på Parisavtalen før miljøbevegelsen og flere politiske partier krevde at 23. konsesjonsrunde i Norge blir skrinlagt, og at letingen etter mer olje på norsk sokkel stanser.

– Gass del av løsning

Erna Solberg minner for sin del om at kull er «klimaverstingen», og at norsk gass er en del av løsningen i Europa fram mot 2030. – Vi skal gjøre tiltak i alle deler av norsk økonomi for å nå de ambisiøse målene som Stortinget vedtok etter at regjeringen foreslo dem i fjor vår. Men det betyr ikke at det ikke kommer til å være behov for både olje og gass i årene fremover, sier hun.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier til NTB at olje— og gassektoren må regne med færre og dyrere kvoter, konkurranse fra fornybar energi og forventninger om kutt i utslippene. Samtidig legger han til:

– 23. konsesjonsrunde er i gang og skal gjennomføres. Den bidrar til at Norge leverer gass til Europa. Det er viktig for å få til et skifte bort fra kull. Jeg har ikke sett noe regnestykke som har vist at nedstengning av norsk olje og gass vil løfte fornybarsatsingen i Europa.

– Avlys boring i nord

Bellona mener avtalen kan bety kroken på døra for norsk olje og gass etter 2035, mens miljøstiftelsen Zero krever at Norge tar et særlig ansvar for å lede an i utfasingen av fossil energi.

– Noe av det første vi må gjøre, er å avlyse oljeboringen i nordområdene, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

– Det er overhodet ikke plass til norsk olje fra Barentshavet eller norsk gass langt inn mot 2040 i et 1,5-gradersscenario, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace i Norge.

Krever nye forslag

Venstre-nestleder Ola Elvestuen mener Norge nå må skru opp egne ambisjoner.

– Det er ingen tvil om at med et verdenssamfunn som tar denne avtalen på alvor, så vil det få store konsekvenser for olje- og gassvirksomheten, også i Norge, sier han.

SVs Heikki Eidsvoll Holmås krever at regjeringen umiddelbart fremmer forslag til nye klimakutt og klimamål for Stortinget.

– Stortinget bør avlyse hele 23. konsesjonsrunde og stanse letingen etter ny olje og gass på norsk sokkel, sier Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson.

– Bred oppslutning

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) peker på at det er bredt politisk flertall for å åpne 23. konsesjonsrunde.

– Vi registrerer betydelig interesse fra selskapene for å søke her. Vi vil fortsette å ha en streng klimapolitisk ramme for aktiviteten vår, med kvoteplikter og høy CO2-avgift, sier han.

Leder Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass viser til at norsk energipolitikk har bred oppslutning i Stortinget.

– Norsk olje- og gasspolitikk, som er trukket opp ved et bredt flertall i Stortinget – herunder opplegget for den 23. konsesjonsrunde – er helt i tråd med den klimapolitikk regjeringen og Stortinget har fastsatt, sier han.

Publisert:

Les også

  1. - En tydelig beskjed til verden

  2. Sundtoft sprettet champagnen i Paris

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.