Strømprisene har vært oppe på rekordnivåer denne høsten - tirsdag i uken som var de oppe på høyeste nivå noensinne i Sør-Norge.
Det har fått politikerne til å ta grep for å hjelpe de som sliter med å betale strømregningen, og rundt 66.000 husstander vil få ekstra bostøtte i november.
Samtidig betyr høye strømpriser økte inntekter for kraftbransjen, eierne deres og kommunene der kraftproduksjonen foregår.
I flere små distriktskommuner har det mye å si for økonomien.
Bykle kommune har et budsjett på rundt 260 millioner, og kraftinntekter står for om lag 60 prosent.
Ordfører Jon Rolf Næss (Ap) sier de regner med å tjene rundt seks millioner ekstra i år på grunn av de høye strømprisene:
– Det er jo kjærkomment, for dette er penger kommunen står fritt til å bruke. Det er penger man kan drive politikk for.
– Kjærkomment
Kommunene der kraftproduksjonen skjer, såkalte vertskommuner, tjener blant annet penger på strøm gjennom konsesjonskraft. De får en andel av strømmen som produseres, som de kan selge videre.
I tillegg får de inn naturressursskatt, konsesjonsavgift og eiendomsskatt. Mange eier også andeler i lokale kraftselskap.
Sjekk listen over kommuner med kraftproduksjon (NVE-liste fra 2016 )
– Det gir oss jo en vesentlig større sikkerhet enn hvis vi hadde hatt lave priser. Det er sånn som det er nå vi egentlig vil ha det, sier ordfører Trygve Skjerdal (Sp) i Aurland kommune i Sogn.
Estimatet er at Aurland vil doble kraftinntektene i år sammenlignet med fjoråret, da strømprisene var lave. I et normalt år har kommunen inntekter på 10–12 millioner kroner knyttet til kraft.
– Kraftinntekter er veldig vesentlig for kommunen. Det er et av våre økonomisk bein, sier Skjerdal.
Selv om Bykle får inn mer enn vanlig på grunn av de høye priser, gir det ikke like store utslag som pristoppen kunne tilsi.
– Vi operere ikke i spotmarkedet. Da hadde vi tjent søkkende mye i år, og lite i fjor. 80–85 prosent av strømmen selges på to-treårs kontrakter. Det skaper stabilitet, men vi merker jo likevel de store toppene.
Det samme gjelder Eidfjord kommune i Hardanger, forteller ordfører Anders Vatle (Sp).
– En viss andel av kraftsalget er på lengre kontrakter, og selges ikke til spotpris. Dermed får ikke toppen så stort utslag her.
Vatle sier kraftinntekter og svingninger i strømprisene generelt har mye å si for kommunen.
– Kraftskatt-inntektene har variert mye tidligere, så vi har måttet ha en buffer for å håndtere sånne svingninger. Som andre steder er lønn den store kostnaden i Eidfjord, og vi kan jo ikke si opp folk ut ifra strømprisen.
I Sirdal kommune i Agder har kommuneøkonomien også bedret seg på grunn av de høye strømprisene, sier ordfører Jonny Liland (Ap). Siden kommunene har mye inntekter knyttet til kraft betyr svingninger mye. Samtidig er Liland opptatt av å få frem at det også er andre enn vertskommunene som tjener på de høye strømprisene.
– Det er de store eierkommunene og staten som sitter igjen med de største inntektene. Det er ingen tvil om at de sitter igjen med meste penger.
Høye strømpriser kan øke utbyttet for eierne av kraftselskaper som Agder Energi, BKK, Hafslund E-Co og Statkraft, inkludert kommuner som Oslo og Bergen, og staten. Bykle-ordfører Næss trekker frem det samme.
– Her på Sørlandet er det jo de store bykommunene som har de største eierandelene i Agder Energi, og den aller største eieren er Statkraft.
Ønsker mer stabilitet
Selv om de høye strømprisene betyr ekstra penger i kommunekassen, kunne ordførerne godt tenke seg mer stabilitet og forutsigbarhet.
– For kommuneøkonomien er det bra med høye priser, men for innbyggeren er det ikke nødvendigvis det samme. Jeg synes egentlig det er veldig utfordrende med høye strømpriser, sier Aurland-ordfører Terje Skjerdal.
– Som ordfører er jeg veldig glad, men når jeg kommer hjem ligger jo strømregningen der. Jeg ønsker ikke så høye priser. Litt mer stabil priser tror jeg både forbrukeren og ordføreren hadde satt pris på, sier Bykle-ordfører Jon Rolf Næss.
Sirdal-ordfører Jonny Liland sier det er viktig å hjelpe de som rammes hardest.
– Tiltakene som er vedtatt i Stortinget er en god start. Vedvarende høye strømpriser på sikt vil ramme privatøkonomi og industrien hardt.