Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO peker på at stemningen er god i norsk næringsliv nå, men fremtidsutsiktene har tiltet fra svært optimistisk til mindre optimistisk.

Det er færre optimister enn det var før.

– Det viktigste som har endret seg i denne rapporten mot den forrige vi la frem, er at vi har tatt ned vekstutsiktene en god del for internasjonal økonomi og noe for norsk økonomi, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

NHO anslår at veksten i den norske fastlandsøkonomien vil lande på 3,5 prosent i 2022. Det er ned 0,5 prosentpoeng fra et anslag på 4 prosent ved forrige rapport, som ble lagt frem i mars.

– Det har skjedd et markant skifte i bedriftene, sier Dørum til E24.

Tror ikke på resesjon i Norge

Flere og flere økonomer mener verdens største økonomi, USA, er på vei inn i en resesjon, noe som er definert som negativ økonomisk vekst i minst et halvt år.

– Går Norge mot resesjon, som USA?

– Det er en fare for et sterkere tilbakeslag, men vi velger å sette foten ned og si at vi ikke går mot resesjon. I verste fall vil sentralbankene feildosere eller bli tvunget til å bruke sterkere lut for å kvele inflasjonen.

Bedrifter og husholdninger møter nå motvind fra flere kanter.

I rapporten står det at tregere «vareleveranser og mangel på folk holder aktivitet tilbake. Utfordringene internasjonalt reduserer den globale aktivitetsveksten i år, og treffer også norske bedrifter».

«Bedriftenes markedsutsikter svekket seg det siste kvartalet, selv om flertallet fortsatt venter bedring i den generelle markedssituasjonen.

Høy prisvekst

Derimot venter flertallet svakere driftsresultat fremover. Det kan knyttes til at to av tre oppgir at økte innkjøpspriser hindrer ekspansjon», står det i rapporten.

– Økte innkjøpspriser svekker bedriftenes bunnlinje og deres ansettelses- og investeringslyst. Større usikkerhet om veien videre har samme virkning. Prisveksten er den høyeste på tre tiår. Høyere prispress medfører også at renten skal videre opp, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum i en pressemelding.

Høyere innkjøpspriser for bedriftene veltes igjen over på prisene ut til forbruker, og gjør at varer og tjenester blir dyrere.

Anslag fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) på 3,3 prosent er lagt til grunn for årets vekst i konsumprisene.

NHOs modellberegninger indikerer at konsumprisene vil øke med 2,8 prosent i 2023 og 2,2 prosent i 2024.

– Risikoen er på nedsiden

NHO skriver at etterspørselen etter arbeidskraft tatt seg kraftig opp det siste året. Sterk jobbvekst har bidratt til at rekordmange av NHOs medlemmer melder om mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Særlig er knappheten stor i næringer som har vært hardt rammet av pandemien og som normalt har stort innslag av utenlandsk arbeidskraft.

– Knapphet på arbeidskraft og høye innkjøpspriser kan, isolert sett, bidra til å dempe konjunkturoppgangen. Vi venter ikke noe tilbakeslag ennå. Men vekstutsiktene er svakere, og risikoen synes å være på nedsiden, sier Dørum.