Oljeselskapene på norsk sokkel betalte til sammen 147 milliarder kroner i skatt i 2018, opp 53 milliarder kroner fra året i forveien.

Det viser en oversikt fra Skatteetaten. I alt 23 selskaper betalte petroleumsskatt i fjor.

Økningen skyldes i hovedsak høyere pris på olje og gass, opplyser Skatteetaten i en pressemelding.

– De 23 selskapene som betaler petroleumsskatt, står for 63 prosent av den totale selskapsskatten i Norge. 332.000 selskaper bidrar med de resterende 37 prosentene, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

«Totalt frikoblet fra virkeligheten»

Skattetallene gir MDG et forklaringsproblem, mener Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson Terje Halleland.

– Disse tallene illustrerer hvorfor partier som MDG er totalt frikoblet fra virkeligheten når de forsøker å underspille den rollen norsk olje og gass har for velferdssamfunnet vårt, sier Halleland.

Han mener det er et paradoks når flere partier vil inntektene fra oljenæringen til livs, samtidig som de baserer seg på de samme inntektene i sine alternative statsbudsjetter.

– Hvordan skal disse inntektene erstattes hvis Norges viktigste næring samtidig skal avvikles?

Lener seg på oljefondet

Une Bastholm, som er stortingsrepresentant og nasjonal talsperson for MDG, tar kritikken med knusende ro.

– Halleland lurer på hvordan vi skal erstatte 147 milliarder kroner i skatteinntekter fra oljeselskapene. Svaret på det er at det behøver vi ikke. Disse pengene går rett inn i oljefondet, poengterer hun.

Oljefondets investeringer gir så god avkastning at fondet vil fortsette å vokse selv om skatteinntektene fra oljebransjen kuttes, fastholder Bastholm.

Hun legger til at MDG ikke ønsker å legge ned olje- og gassvirksomheten over natta.

– Vi ønsker oss en planlagt og langsiktig utfasing av norsk oljevirksomhet.

Negativ skatt

Oljeselskaper betaler ordinær selskapsskatt på 23 prosent pluss en særskatt på 55 prosent på inntekten fra sokkelvirksomhet. Den totale skattesatsen ligger dermed på 78 prosent.

Men det er slett ikke alle som bidrar til statskassen. Noen oljeselskaper tapper den i stedet. I alt 25 selskaper sto nemlig med null i inntekt og negativ skatt i fjor.

– Dette er spesielt for oljeselskapene, forklarer skattedirektør Hans Christian Holte.

– Et negativt beløp betyr at selskapene får utbetalt penger fra staten. Bakgrunnen for dette er to særegne refusjonsordninger for oljeselskaper, sier han.

Leterefusjon

Gjennom leterefusjonsordningen refunderer staten skatteverdien av letekostnader for selskaper som går i minus. I 2018 ble det utbetalt 3,4 milliarder kroner til 21 selskaper gjennom denne ordningen, opp 100 millioner kroner fra 2017.

Den andre særegne refusjonsordningen gjelder opphør av petroleumsvirksomhet. I 2018 fikk fire selskaper utbetalt til sammen 418 millioner kroner gjennom denne ordningen.

Det var selskapet Wellesley Petroleum som fikk mest tilbake fra staten i 2018. Selskapet står oppført i skattelistene med null i inntekt og en negativ skatt på 997 millioner kroner.

SV-kritikk

SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken er kritisk til ordningene.

– Sponsingen av oljeindustrien må ta slutt. Fellesskapet kan ikke lenger ta regningen for letevirksomheten til de mindre oljeselskapene, sier han.