Torsdag satte Norges Bank opp renten ytterligere med 0,25 prosentpoeng. Dermed er styringsrenten på 3,25 prosent, det høyeste nivået på 15 år.

Det var i tråd med forventningene, ifølge sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Samtidig varsler Norges Bank at renten mest sannsynlig vil settes videre opp i juni til 3,5 prosent. Tidligere har Norges Bank sagt at det trolig vil bli rentetoppen.

– Dersom kronen holder seg svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn vi tidligere har sett for oss, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

– Det gir økt risiko for høyere rentetopp enn Norges Bank har i sitt hovedscenario, sier Hov til E24.

Varsel om flere rentehevinger

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus eiendom mener det er verdt å følge med på beskjeden om den norske kronen.

– Norges Bank er ofte knappe med å beskrive de økonomiske omstendighetene, med mindre de vil sende et signal. Denne gangen er det lagt inn en setning om at dersom kronen blir svakere, vil vi få flere rentehevinger enn varslet i så langt. Det skal man ta med seg.

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus eiendom. Foto: Cicilie S. Andersen /E24

På spørsmål om hva man må ta hensyn til fremover, svarer Due-Andresen at boliglån vil spise opp en større del av inntekten.

– Det som er oppsiktsvekkende, er at selv om renten er forholdsvis lav historisk sett, så har folk tatt opp mye mer lån nå. Derfor spiser renter og avdrag en høyere del av husholdningenes inntekt enn de gjorde på 80-tallet, som ofte blir brukt som skrekkeksempel. Så dette tynger husholdningene ganske mye, sier hun.

Tror renten skal videre opp etter sommeren

Mens Skandinaviska Enskilda Banken (SEB) tror rentetoppen vil være nådd i sommer, mener DNB Markets og flere andre økonomer at Norges Bank vil fortsette å heve renten videre etter sommeren.

Både Inge Furre i Sparebanken Møre og Elisabeth Holvik i Sparebank 1 ser en rentetopp på 3,75 prosent til 4,0 prosent.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen Sparebank 1 Markets er usikker på om det trengs flere rentehevinger etter den som er varslet i juni.

– Jeg tror rentehevningene som nå kommer på rekke og rad vil ha en tilstrekkelig dempende effekt på økonomien, sier han til E24.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen Sparebank 1 Markets. Foto: Cicilie S. Andersen / E24

– Dersom vi skal bruke renten for å få kronekursen vesentlig opp så vil det kreve renteøkninger som er langt mer enn det et folk vil tåle. Renten må opp til 4,75 til oppå 5 taler for at det skal ha noe å si for kronen, sier Andreassen videre.

Tror kronen er på vei mot bunnivå

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets. Foto: Gabriel Aas Skålevik / E24

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener det er gode grunner til at den norske kronen er svak.

– For første gang siden 2005 har ikke Norge like høye renter som våre handelspartnere. Vi har vært et høyrenteland før, nå er vi ikke det. Norge er et lite land og lite i valutasammenheng. Vi tror nok at Norge nå er i ferd med å bli mindre interessante for investorer internasjonalt, sier hun til E24.

Haugland mener det er naturlig at investorer trekker mot de større valutaene når det blåser mye i markedene. DNB Markets tror kronen er på vei til et nytt fast bunnivå.

– Norge i ferd med å bli mer som andre land. Vi skinner ikke like sterkt lenger, ikke slik vår økonomi har gjort gjennom petroleumsboomen i flere tiår. Olje og gass har vært en superprofittnæring, og det er fortsatt masse aktivitet, men som andel av norsk økonomi har den krympet betraktelig siden 2013, da kronekursen nettopp var veldig sterk, sier hun videre.

Renten er hovedverktøyet

Årsaken til den kraftige renteoppgangen det siste året er at inflasjonen (prisveksten) er altfor høy. Da er Norges Banks hovedverktøy renten, som settes opp for å stramme inn på pengebruken og få prisveksten ned.

I februar dempet inflasjonen seg riktignok til 6,3 prosent, men det er fortsatt langt over målet på to prosent over tid.

Den vedvarende høye prisveksten både ute og her hjemme satte en stund fart i forventningene om flere rentehevinger, men med den siste tidens bankkollapser og frykt for ny finanskrise har de dempet seg.

Uroen har også gitt en svært svak krone, som vanskeliggjør kampen mot inflasjonen ytterligere, noe som taler for høyere rente.