- Selv om jeg er døv, bør jeg få lov til å drømme

— Noen ganger skriver jeg ikke i søknaden at jeg er døv, for da får jeg komme på intervju. Men når arbeidsgiver finner det ut, føler jeg at jeg ikke får noen sjanse. Mange er hyggelige, men de ønsker likevel ikke å rekruttere en døv person, forteller hun.

Hun og mannen Bartosz Osinski kom til Norge for tre år siden, har ett barn og bor på Fonnes i Austrheim, sju mil nord for Bergen. Siden den gang har hun slitt på arbeidsmarkedet. Hun har fått to sommerjobber, men ingenting resten av året.

Da hun nylig spurte om hjelp på Facebook, fikk hun en vaskejobb tre ganger i måneden. Da mannen nylig mistet jobben som sveiser fordi bedriften måtte nedbemanne, sto de plutselig på bar bakke. Han er også hørselshemmet, men snakker godt og kan høre en del.

— Vi døve burde også ha rett på et vanlig jobbliv. Selv om jeg er døv, bør jeg få lov til å drømme. Nå har jeg søkt over 150 jobber. Økonomien er vanskelig, og vi har ikke råd til å ha sønnen vår i barnehagen. Jeg er bekymret og redd, forteller hun.

Hun har søkt på jobber innenfor både salg, omsorg, restaurant og renhold. Fra Polen har hun bachelorgrad innen sport og folkehelsearbeid. Der har hun også jobbet i butikk og som fotballtrener.

- Fordommer

Hun tror arbeidsgivere er engstelige for at det skal kreve mye ekstraarbeid å ansatte henne eller andre døve.

— Det er selvfølgelig en språkbarriere, men det er ikke så vanskelig som man kanskje tror. Hvis en døv person får jobb på en frisørsalong, kan ikke kunden fortelle at hun skal klippe seg kort og farge håret, men hun kan jo bare skrive det ned eller tegne det. Jeg forstår at vi ikke kan bli politi eller lege, men praktisk arbeid passer veldig bra, sier hun.

Hun forteller at hun ikke er alene om situasjonen. Hun kjenner døve som har studert både informatikk og psykologi, uten å finne arbeid etter endt utdannelse.

Generalsekretær i Døveforbundet, Bjørn A. Kristiansen, bekrefter at mange opplever det samme som Adamiak og sier at det uten tvil er vanskeligere for døve enn hørende å få jobb.

— Kunnskapen om døve og hørselshemmede i samfunnet er generelt lav. Det er fordommer. Det skaper en usikkerhet hos dem som skal ansette, og så er det lettest å ansette en som er lik en selv. Realiteten er at døve og hørselshemmede må være mer profesjonelle enn hørende i jobbsøknadsprosessene for i det hele tatt å ha sjanse til å få jobb, sier han.Han understreker at det er ingenting som tilsier at døve gjør en dårligere jobb enn hørende. Kristiansen viser til en undersøkelse blant arbeidsgivere, hvor resultatet viste at det var ingen forskjell på arbeidsgivernes tilfredshet mellom døve/hørselshemmede og hørende.

— Ofte ser vi at en arbeidsplass som først har ansatt en døv, gjerne ansetter flere, sier han.

Nav gir garanti

Kristiansen sierat dagens teknologi med SMS, e-post, video og tolketjeneste gjør det lettere for arbeidsgivere å tilrettelegge enn tidligere.

— Dette koster heller ikke arbeidsgivere noe, da Nav har ansvaret for finansieringen. Døve har hender, bein og kloke hoder. Det er kun kommunikasjonen som er annerledes hos oss, sier han.

May Britt Christoffersen, seksjonsleder i Arbeids- og velferdsdirektoratet,forteller at de også opplever at arbeidsgivere er usikre på om døve er like produktive som hørende.

— De er også usikre på hvor mye merarbeid det vil gi, sier hun.

Hun viser til at de har mange virkemidler for å få flere til å ansette døve, som for eksempel mentor, lønnstilskudd og tilrettelegginggaranti.

— Vi ser at når vi samarbeider med bedrifter og bruker virkemidlene, lykkes vi i større grad med å få flere personer med nedsatt arbeids- eller funksjonsevne i jobb.

Gir ikke opp

Adamiak-Osinska vil ikke gi opp håpet, men håper arbeidsgivere kan tenke seg om en ekstra gang før de avfeier døve.

- Min drøm er å få jobbe med omsorg for eldre. Jeg trives utrolig godt rundt eldre, men jeg tar hvilken som helst jobb. Jeg vil bare leve et vanlig arbeidsliv. Dette føles så urettferdig, sier hun.