Etterforskningsleder Leif A. Lier er én av mange tidligere politiledere som har gått over til en lavere stilling og etter kort tid benyttet seg av muligheten for tidligpensjon som lederjobbene ikke gir. Nå vil Statens Pensjonskasse tette hullet.

Særlig innen politiet ser Statens Pensjonskasse (SPK) det de kaller for «uheldig tilpasning» til pensjonsreglene, nemlig at ansatte i offentlig sektor går inn i en stilling med langt lavere pensjonsalder. Kort tid etter overgangen, går de av med tidligpensjon. Hele regningen for de ekstra pensjonsutgiftene sendes til staten og skattebetalerne. På fem år har dette gitt statskassen en ekstra kostnad på 353 millioner kroner.

- Vi oppdaget så mange tilfeller at vi bestemte oss for å kartlegge omfanget og kostnadene, sier administrerende direktør i SPK, Finn Melbø.

Knapt innom ny jobb

SPK hentet derfor ut tall på samtlige av sine medlemmer som de siste fem årene har gått inn i en stilling med lavere pensjonsalder, for så å pensjonere seg mindre enn to år etter jobbskiftet.

- Vi har sett at noen kun står én måned eller noen måneder i den nye stillingen før de går av, sier Melbø.

SPK summerte utgiftene til pensjon fra de gikk av og frem til deres opprinnelige pensjonsalder. Årlig koster denne utnyttelsen av pensjonsreglene 70 millioner kroner. Fordi disse medlemmene i SPK har jobbet i statlige virksomheter som ikke betaler pensjonspremie, slipper arbeidsgiveren å betale de ekstra kostnadene som følge av fremskyndet pensjonsalder.

Ti år ekstra som pensjonist

70 millioner kroner i året er nok til å dekke kostnader for cirka 75 årsverk i politiet.

De siste fem årene gjelder dette 169 personer. Nær halvparten av dem jobbet i politiet. Det kan være en politijurist eller lensmann med pensjonsalder på 70 år, som i slutten av 50-årene endrer stilling til polititjenestemann, med pensjonsalder på 60 år.

Den pensjonerte etterforskningslederen Leif A. Lier sa opp lederjobben like før han nådde pensjonsalder, ordnet seg en lavere stilling, tok ut én måned ferie, og gikk av som 58-åring.

— Ikke dårlig samvittighet

- Jeg har ikke dårlig samvittighet over å ha benyttet denne muligheten. Jeg hadde en sjefsstilling i Kripos og ble senere sjef i Oslo politidistrikt. I begge stillingene jobbet jeg nærmest natt og dag. Når jeg tenker tilbake på mine 38 år i politiet og hvor mye jeg jobbet, føler jeg overhodet ikke at jeg har utnyttet et system, sier Lier.

Lier forteller at det var Statens pensjonskasse som fortalte ham hvordan han kunne gå fram om han ønsket å gå tidligere av med pensjon. Lier mener det blir feil å kalle praksisen for en utnytting av lovverket.

— Når det er laget et system i form av lover og forskrifter, og du følger disse, så er det ikke utnytting, sier Lier.

Finn Melbø stiller spørsmål ved om praksisen bryter med intensjonen til lovverket om tidlig pensjon for enkelte yrker. Regelverket er egentlig tiltenkt de som har hatt uvanlig belastende jobber, eller som har jobber som krever svært gode mentale og fysiske ferdigheter. Når SPK ber om begrunnelser, får de ofte til svar at praksisen er benyttet for å løse omorganiseringer eller personalmessige utfordringer.

Vil endre loven

Jernbaneverket, Forsvarsstaben og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er andre virksomheter som hyppig har hatt tilpasninger som gir tidligere uttak av pensjon.

Aftenposten skrev at også Utenriksdepartementet havnet høyt på denne listen. Dette er ikke riktig, og skyldtes at SPK feilaktig inkluderte politiansatte som var innleid av Utenriksdepartementet.

SPK foreslår nå to lovendringer som skal få slutt på utnyttingen av pensjonsreglene:

Ansatte som går over i en stilling med lavere aldersgrense, må arbeide i ett år i den nye stillingen før de kan gå av med pensjon.

Dersom den ansatte pensjonerer seg etter denne tiden, skal arbeidsgiver betale pensjonsregningen helt frem den opprinnelige pensjonsalderen.

For Sverre Bromander, leder i Politijuristene, er tilpasningen til aldersreglene for pensjon et kjent fenomen.

- Ikke begeistret

- Vi er kritiske til at det er mulig å gå ned igjen i en stilling med lavere pensjonsalder. Kostnadene for denne retretten er for store. I tillegg mister politiet verdifullt personell. De har lang erfaring og en høy stilling i politiet, sier han.

Bromander ser at dagens muligheter er forlokkende.

- Å kunne pensjonere seg som 57-åring er verdifullt, enten man vil prioritere fritid eller ny jobb. Mitt inntrykk er at mange fra politiet tar seg annet arbeid, for eksempel som privatetterforskere, sier han.

Viser til helsemessige årsaker

- Du kan kanskje kalle det kynisk, men årsaken til at jeg gjorde dette var at jeg hadde så dårlig rygg at jeg knapt kunne bevege meg, sier Arne Bjørkås, som gikk til en lavere stilling for å pensjonere seg tidlig.

I 2004 gikk Arne Bjørkås av med pensjon etter en lang karrière i Kripos. Han var leder for ID-gruppen og ble sendt ut på en rekke store katastrofer for å identifisere døde mennesker, blant annet Scandinavian Star, Operafjell- og Torghatten-ulykkene. Som politiinspektør hadde han pensjonsalder på 70 år (se fakta). Som 62-åringen gikk han ned i en lavere stilling, som politiavdelingssjef, med pensjonsalder på 60 år. Her jobbet han i underkant av et år, før han gikk av med pensjon.

- Jeg beholdt det høye pensjonsgrunnlaget og kunne gå av tidligere med pensjon. Du kan kanskje kalle det kynisk, men årsaken til at jeg gjorde dette var at jeg hadde så dårlig rygg at jeg knapt kunne bevege meg. Jeg hadde en helsemessig begrunnelse. Det var ikke fordi jeg ønsket å ta ut pensjon og fortsette å være yrkesaktiv utenfor politiet, sier han.

Bjørkås forsvarer denne muligheten til tidligere uttak av pensjon enn opprinnelig stillingstittel tilsier.- For dem som har en helsemessig situasjon som tilsier det, mener jeg dette er en veldig god ting. Dersom jeg skulle vært yrkesaktiv i mange år til, kan det tenkes at jeg ville blitt en økonomisk belastning for helsevesenet. Om man gjør beregninger, kan det tenkes at kostnadene ville gått opp i opp, sier han.

- Forsvarer du også praksisen for dem som tar ut pensjon og går inn i andre yrker?

- Dette er to sider av samme sak. Det kan tenkes at noen finner ut at helsen ikke tilsier at de kan fortsette i yrket de har, men at de kan fortsette i en mindre fysisk og psykisk belastende aktivitet, sier han.

Bjørkås mener imidlertid at lovforslaget om karantenetid på ett år i den nye stillingen er forståelig.

En tidligpensjonerte politimannen, som ønsker å være anonym, endret stillingstittel for å kunne gå av med pensjon, men fortsette i en annen jobb.

- En veldig gunstig ordning

-  Jeg forstår godt at man reagerer på dette. For min del tapte jeg ikke noe pensjonspoeng av å endre stillingstittel, og samtidig har man anledning til å ta seg arbeid utenfor staten. Det er en veldig gunstig ordning for den enkelte som ikke koster arbeidsgiver noe, men det koster staten mye. I tillegg mister man ressurser i politiet, sier mannen.

Han mener praksisen bryter med begrunnelsen for tidligpensjon i enkelte yrker.

- En politimann på 57 år er i sin beste alder. Han er rik på erfaring og jobber kanskje med etterforskning. Fra mitt ståsted er det ikke noe som helst problem å jobbe utover dette.

Synes det bryter helt med ideene bak

Arbeidsministeren vurderer å foreslå lovendring til høsten.

- Kostnadene knyttet til denne praksisen er store. 353 millioner kroner kunne vi brukt til å drifte 390 sykehjemsplasser, sier arbeids— og sosialminister Robert Eriksson (Frp).

Eriksson har nettopp fått oversendt brevet hvor Statens Pensjonskasse etterspør en lovendring. Ministeren er enig i at tilpasningen til regelverket er uheldig og må opphøre.

- Bryter til de grader

- Hovedintensjonen med pensjonssystemet er at det skal stimulere til at folk står lengre i arbeid. Her har man imidlertid en mulighet til å gå av opp til ti år tidligere, og motta full pensjon, uten at arbeidsgiver får noen kostnader. Dette bryter så til de grader med intensjonen bak systemet, sier han.

Eriksson sier han vil vurdere begge de to forslagene til lovendringer fra Statens Pensjonskasse.

- Jeg vil begynne arbeidet med en gang, og har som intensjon å legge frem en sak som Stortinget kan ta stilling til i løpet av høsten, sier han.

Vil beholde ordningen

Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, ønsker ikke at særaldersgrensene i politiet skal fjernes. Han ønsker imidlertid velkommen en gjennomgang for å se om ordningen misbrukes.

- Det er tungtveiende grunner til at man har særaldersgrenser. Politiyrket er tøft, krevende og ikke minst risikofylt. Misbruk av denne ordningen vil kunne undergrave hele systemet. Det trenger ikke være noe galt i å bytte stilling, men dersom man går ned i stilling for å gå av kort tid etter, er det en grunn til å se nærmere på det, sier han.

Bolstad mener løsningen ikke må være en lovendring, slik SPK foreslår.

- Vi ønsker i stedet fokus på god seniorpolitikk hvor det gjøres mer attraktivt å fortsette i arbeidslivet. Politidistriktene må ta vare på den omfattende kompetansen erfarne politifolk har.