SISTE BUDSJETT: Finansminister Jan Tore Sanner (H) legger tirsdag frem den avtroppende regjeringens siste statsbudsjett. Bildet er fra fjorårets budsjettpresentasjon. SISTE BUDSJETT: Finansminister Jan Tore Sanner (H) legger tirsdag frem den avtroppende regjeringens siste statsbudsjett. Bildet er fra fjorårets budsjettpresentasjon. Foto: Jil Yngland / NTB

Venter vekst på 3,8 prosent i fastlandsøkonomien i 2022

Regjeringen tror økonomien vil vokse omtrent like mye neste år som i år, og spår videre nedgang i arbeidsledigheten. – Den økonomiske krisen er nå i all hovedsak over.

Regjeringen venter vekst på 3,9 prosent i fastlandsøkonomien i 2021 og 3,8 prosent i 2022. Det kommer frem i en melding fra regjeringen to timer før statsbudsjettet for 2021 blir offentliggjort.

Anslagene er litt oppjustert fra revidert statsbudsjett i mai, da prognosen lød på 3,7 prosent i år og 3,8 prosent neste år, i det som ble kalt et nøkternt scenario.

Fastlandsøkonomien er et begrep som brukes for å beskrive norsk økonomi utenom olje- og gassvirksomheten.

«Den økonomiske krisen er nå i all hovedsak over, og store deler av næringslivet venter høy vekst fremover», heter det i regjeringens pressemelding.

Samtidig påpekes det at flere næringer opplever problemer med flaskehalser, blant annet fordi det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Vis fakta ↓
Dette er BNP og fastlands-BNP

Til sammenligning venter Norges Bank en vekst i fastlandsøkonomien på 3,9 prosent i år og 4,5 prosent neste år.

I coronaåret 2020 falt fastlandsøkonomien 2,5 prosent, mens det siste året før pandemien var en vekst på 2,3 prosent.

Først i andre kvartal i år var økonomien tilbake på samme nivå som i februar 2020, før nedstengningen. Det betyr likevel at nivået er lavere enn man ellers kunne forventet, hvis man tar høyde for normal vekst gjennom hele perioden.

Venter lavere ledighet

Den registrerte ledigheten hos NAV ventes å falle til 2,4 prosent i 2022, samtidig som sysselsettingen anslås å stige med 1,4 prosent.

I år beregnes arbeidsledigheten til 3,2 prosent, nedrevidert fra 3,5 prosent i revidert budsjett.

«Den registrerte arbeidsledigheten går raskt ned og er nesten tilbake på nivået fra før pandemien. Nedgangen går hurtigere enn det vi så for oss i revidert nasjonalbudsjett i mai», skriver regjeringen, men tilføyer at det også i 2022 vil være noen ettervirkninger av pandemien.

Ved utgangen av september hadde andelen helt ledige falt til 67.600 tilsvarende 2,4 prosent av arbeidsstyrken, det laveste siden før pandemien i februar 2020.

Arbeidsledigheten steg bratt til en topp på over ti prosent i begynnelsen av april i fjor. Inkludert delvis ledige og folk på tiltak registrerte Nav på det meste 433.000 ledige, tilsvarende drøye 15 prosent av arbeidsstyrken.

De siste årene har regjeringen lagt frem noen nøkkeltall før selve budsjettet, for å sikre at alle aktører får lik informasjon til lik tid, og for å motvirke lekkasjer.