Les også:
For åtte år siden led Argentina samme skjebne som Island. Landet var ikke i stand til å gjøre opp for seg. Det internasjonale pengefondet (IMF) og andre internasjonale långivere nektet landet nye lån inntil gammel gjeld var betalt.
Det søramerikanske landet trenger desperat penger, og har blant annet solgt statspapirer til «gode naboer» til spottpris for å finansiere regjeringens populistiske program.
Forhandlinger
Nå satser Argentina på støtte fra USA for å få på plass en avtale med kreditorene. Den argentinske næringsministeren Amado Boudou reiser onsdag til Washington for å forhandle med amerikanske myndigheter og de store långiverne. Målet er å inngå en endelig avtale om tilbakebetaling av deler av statsgjelden, skriver avisen Financial Times.
Da landets økonomi kollapset for åtte år siden var Argentinas utenlandsgjeld på rundt 100 milliarder dollar (570 mrd. kr), som landet ikke var i stand til å betjene. Et mindretall av de internasjonale storbankene nektet i 2005 å godta en avtale om restrukturering av gjelden som tre fjerdedeler av kreditorene aksepterte. Avtaleutkastet innebar at kreditorene måtte ta til takke med å få betalt tilbake bare én tredjedel av hva Argentina skyldte dem.
Uten en slik avtale på plass har Argentina vært utestengt fra de internasjonale kapitalmarkedene.
Nye pengekilder
Cristina Fernández, som overtok som landets president i 2007, og hennes regjering har tatt i bruk uvanlige metoder å skaffe penger til å finansiere sitt populistiske program, skriver den britiske avisen.
Argentina har solgt statsobligasjoner (gjeld) til oljerike Venezuela til dumpingpriser, og nasjonalisert private pensjonsfond. Det siste skal angivelig ha skremt utlendinger fra å investere i landet.
Men det mest omstridte forslaget er å bruke av sentralbankens valutareserver til å betale utenlandsgjeld. Sentralbanken har ennå ikke gitt grønt lys til en slik plan, som president de Kirchner har beskrevet som «fornuftig» bruk av «overskuddet» på de nesten rekordstore valutareservene. Kritikerne frykter at et slikt tiltak kan føre til en galopperende vekst i statsutgiftene.
«Bedre avtale»
Argentinske myndigheter håper møterunden i Washington kan rydde av veien motstanden fra kreditorene som nektet å godta 2005-avtalen. Markedsforholdene er i dag annerledes enn den gangen, og vil gi kreditorene «en bedre avtale med dagens vilkår», sier analytikeren Daniel Kerner i rådgivningsselskapet Euroasia.