– Prisveksten er fortsatt høy, men vi har de siste månedene sett tegn til en utflating, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Inflasjonen målt ved konsumprisindeksen (KPI) dempet seg til 6,4 prosent i april i år fra samme tid i fjor, viser fersk statistikk fra SSB.

Kjerneinflasjonen, som blant annet ser bort fra strømprisen, stiger til 6,3 prosent i april fra 6,2 prosent i mars.

Det er inflasjonen (prisveksten) Norges Bank forsøker å dempe når de setter opp styringsrenten. Når inflasjonen overstiger sentralbankens mål om en prisvekst på to prosent over tid, taler det for å heve renten, slik at pengebruken strammes inn og prisene kommer ned.

Indikerer høyere rentetopp

– Dette er nok en indikator som støtter opp under vårt syn om at Norges Bank ikke vil nøye seg med en rentetopp mellom 3,50 og 3,75 prosent slik de indikerte i mars, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.

I Norges Banks nåværende prognoser, ventes en rentetopp på 3,50 prosent. Dagens styringsrente er på 3,25 prosent etter at Norges Bank hevet renten med 0,25 prosentpoeng forrige uke.

– Dette støtter opp under en styringsrente på 4 prosent innen september, sier Haugland.

Hun sier prisveksten i april var sterkere enn både Norges Bank og DNB ventet på forhånd.

– Selv om kronekursutviklingen er viktigere enn dette akkurat nå, så legger det seg i gruppen av indikatorer som peker mot høyere rentetopp, sier Haugland.

Nordea venter også en rentetopp på 4 prosent innen september.

– Dette var ikke nyheten Norges Bank håpet på. Høyere kjerneinflasjon enn ventet peker - sammen med en svakere krone og en høyere lønnsvekst - mot en høyere rentetopp, skriver seniorstrateg i Nordea, Dane Cekov, i en kommentar.

Matvarepriser bidro mest

Fra mars til april bidro økte matvarepriser mest til prisveksten. Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg med 2,5 prosent.

Noe av oppgangen kan forklares med at prisene økte etter å ha vært på tilbud i forbindelse med påsken, skriver SSB.

– Kun én gang tidligere er det målt en større månedsendring fra mars til april, så det kan tyde på at det er mer enn bare oppgangen etter påsketilbudene som ligger bak den store prisoppgangen, sier Kristiansen.

Han legger til at prisene på en del matvarer steg over det nivået de var på i forkant av tilbudene, og at det kan ses i sammenheng med økte kostnader hos dagligvarekjedene over tid.

– Det som trekker veksttakten mest ned er prisene på elektrisitet inkludert nettleie. De steg mer fra mars til april i fjor, sammenlignet med i år, sier Kristiansen.

– Press på Norges Bank

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, mener at de ferske tallene legger press på Norges Bank.

– Vi ser at SSB i pressemeldingen skriver en del om at matvareprisene trakk spesielt opp i april, og det stemmer så klart. Men transportprisene trakk like mye ned. Når den samlede kjerneinflasjonen da likevel steg, tyder det på at det har vært en bredere prisoppgang. Og det viser nettopp de ulike priskomponentene. I korte trekk betyr dette at det ikke var et tilfeldig avvik, som kunne forklares av en enkelt faktor, sier Hov og legger til:

– Det igjen setter mer press på Norges Bank.

Handelsbankens prognose tilsier en rentetopp på 3,75 prosent, men nå kan totaliteten tilsi at renten må enda høyere opp.

– Vi kommer med nye prognoser om 2 uker, så vi tar ikke dette på sparket her og nå. Men at tallene til nå peker mot enda en oppjustering av rentebanen, er helt klart, sier Hov.

Steg i mars

I mars steg prisveksten til overraskende 6,5 prosent. På forhånd var det ventet at den totale inflasjonen skulle dempe seg til 6,1 prosent fra 6,3 prosent måneden før.

Siden den tid har Norges Bank hevet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3,25 prosent.

Årsaken til den kraftige renteoppgangen det siste året er at inflasjonen (prisveksten) er langt over målet til Norges Bank på to prosent. Da er sentralbankens hovedverktøy renten, som settes opp for å stramme inn på pengebruken og få prisveksten ned.