– Det er dels for å kompensere for prisstigningen, og dels trolig fordi det er kommunevalg, sier Grytten, som er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH).
Han mener at det er vanskelig å se for seg at den økte pengebruken ikke vil virke inflasjons- og rentedrivende.
– Det er ikke lett å si hvor stor effekt den vil ha, men vi nærmer oss 4 prosent rente enda mer enn før.
Grytten sier det var en forventning om at mange vil få kompensert for høstens og vinterens prisstigning.
– Men hvis du har inflasjon som skyldes for mye penger i systemet, og kompenserer med økt pengebruk – da må man heller bite i det sure eplet og sørge for at det ikke blir kompensert.
Budsjettet er nok «litt mer spandabelt» enn Norges Bank hadde tenkt, mener Grytten. Han kaller også det økte uttaket fra oljefondet «litt paradoksalt».
– De beveger seg helt på grensa, og normalt vil man tenke at med stor mangel på arbeidskraft i de fleste bransjer vil man ta ut mindre istedenfor.
Han understreker imidlertid at det neppe har vært noen lett oppgave for regjeringen.