Det kommer frem på en pressekonferanse fredag morgen. Der deltar statsminister Jonas Gahr Støre, olje- og energiminister Terje Aasland og vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

For å unngå at vannmagasinene tappes for mye ned i fremtiden har regjeringen lovet en ordning for å bremse strømeksporten i perioder med lav vannstand.

Fredag åpner regjeringen for strengere krav til å holde igjen på vannet i magasinene. Strømeksporten skal også kunne begrenses, men bare i perioder med reell fare for kraftmangel.

– Vi skal holde igjen mer vann i magasinene ved utsikter til knapphet, sier Støre på pressekonferansen.

Tiltaket skal ikke få ned strømprisene, men ta vare på forsyningssikkerheten i krisetider med energimangel. Regjeringen og SV har lovet å sette ned et utvalg som skal se på mulighetene for å gripe inn i strømprisene.

Styringsmekanismen skal innføres i god tid før neste vinter, opplyser regjeringen. Den bygger på at sterkere virkemidler skal innføres trinn for trinn hvis forsyningssituasjonen tilsier det.

Kan gripe inn i eksporten

Energimyndighetene har allerede mulighet til å gripe inn i kraftsystemet i en situasjon hvor det er nødvendig med rasjonering. Nå skal de få mulighet til å gripe inn tidligere, men bare når det er strengt nødvendig.

«Adgangen til å gripe inn vil være strengt avgrenset, og kun gjelde i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi og tydelig at produsentenes risikovurdering avviker klart fra myndighetenes», skriver regjeringen i en melding.

Flere advarte mot å eksportere for mye strøm og tappe vannmagasinene da strømprisene skjøt i været i 2021. Blant annet gikk leder Frode Alfheim i fagforeningen Industri Energi høsten 2021 ut i E24 og advarte mot å eksportere for mye.

Dette er tiltakene

Regjeringen foreslår disse grepene:

  • Kraftbransjen skal få lovfestet ansvar for å bidra til forsyningssikkerheten.

  • Energimyndighetene skal kunne gripe inn i bransjens disponering av vannmagasinene når det er fare for energimangel.

  • Det skal bli gjort tydelig at myndighetene kan begrense flyten på utenlandskablene av hensyn til forsyningssikkerheten hvis det er reell fare for knapphet på energi.

  • Rapporteringsordningen for kraftbransjen som ble innført i fjor, skal formaliseres.

  • Kraftbransjen skal lage strategier for å ivareta forsyningssikkerheten, og myndighetene skal kunne føre tilsyn og ilegge sanksjoner.

Det å begrense eksporten er et kraftig virkemiddel og skal kun brukes når det er reell fare for energimangel, påpeker olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

– Det blir en adgang for energimyndighetene til å gripe inn i magasindisponeringen i situasjoner der det er reell fare for knapphet på strøm, og det er tydelig at produsentens risikovurdering avviker klart fra energimyndighetens, sier Aasland.

– I ytterste konsekvens kan det fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene. Dette er et kraftig virkemiddel som kun vurderes som aktuelt hvis det er reell fare for rasjonering av norske husholdninger og/eller bedrifter, sier olje- og energiministeren.

– Vårt mål er at vi alltid skal ha nok vann i vannmagasinene, at vi ikke skal komme i en situasjon hvor vi må rasjonere, stenge ned, sier Støre.

Dyr strøm siden 2021

Strømprisene i det sørlige Norge har vært svært høye etter at Russland begynte å holde igjen på gassleveransene til Europa sommeren 2021. Norge eksporterte mye kraft i 2021, og vannmagasinene ble tappet mye ned. I fjor måtte regjeringen be produsentene om å holde igjen på vannet av hensyn til forsyningssikkerheten gjennom vinteren.

– Et svært ustabilt marked med høye priser og store svingninger traff også Norge, sier Støre.

Han peker på at Europa har tatt grep for å sikre at gasslagrene er tilstrekkelig fylt opp før vinteren. På samme måte er det mulig å holde igjen på vannet for å sikre nok vann i norske vannmagasiner før vinteren, påpeker statsministeren.

– Det er nødvendig med sterkere kontroll, sier statsministeren.

– I utgangspunktet forbudt

EØS-avtalen åpner for å begrense eksport av hensyn til forsyningssikkerheten, men ikke for å få ned strømprisen, opplyste RME til regjeringen i fjor. RME er en myndighet tilknyttet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette erkjenner også regjeringen i sin pressemelding.

«Eksportrestriksjoner er i utgangspunktet forbudt etter EØS-retten», skriver regjeringen.

«Men kvantitative eksportrestriksjoner eller tiltak med tilsvarende virkning kan, på nærmere vilkår, likevel være tillatt når det er begrunnet i hensynet til forsyningssikkerheten», skriver de.

Olje- og energiministeren understreker at det finnes et handlingsrom innenfor EØS-retten som regjeringen ønsker å benytte. Han peker på at det er mulig å begrense eksporten også før Norge havner i en rasjoneringssituasjon.

Bekymringer i nabolandene

Selskapene Fingrid, Energinet og Svenska kraftnät driver kraftnettene i Finland, Danmark og Sverige. De har bedt Norge om å ikke bremse strømeksporten.

«Vi ber den norske regjeringen om å revurdere situasjonen og ikke innføre eksportrestriksjoner på kraftkablene», skrev de tre nettoperatørene i en pressemelding i fjor høst.

De tre aktørene viste forståelse for Norges behov for å sikre forsyningen. «Samtidig er vi dypt bekymret over at den foreslåtte kapasitetsreduksjonen ser ut til å se bort fra fordelene med å holde grensene åpne, og til å ikke anerkjenne at det er gjennom et velfungerende marked at forsyningssikkerheten for strøm kan sikres på den mest effektive måten», skrev Fingrid, Energinet og Svenska kraftnät.

Aasland mener at nabolandene også vil tjene på at Norge har nok vann i magasinene.

– Hvis vi klarer å opprettholde forsyningssikkerheten, er det grunnlaget for at vi har nok strøm og nok vann i magasinene nettopp til å fortsette energisamarbeidet. Jeg tror det er viktig for våre naboland at denne ordningen er god, men det er særdeles viktig for Norge, sier han.

Støre trekker frem at det er et nasjonalt politisk ansvar å sikre at vannmagasinene ikke tappes for mye.

– Det vil ikke gagne noen av partnerne vi har utveksling med, hvis nivåene blir for lave. Dette er gjensidig avhengighet, og de er tjent med at vi tar vare på dette ansvaret, sier statsministeren.