Partene snek seg unna pressekorpset da de forlot Kommunenes Hus der møtet fant sted. Alt de vil si offentlig er at "sonderingene fortsetter i morgen". Ordbruken er viktig her, i lønnsoppgjørenes verden er "sonderinger" noe annet enn "forhandlinger".

Alt tyder på at fagorganisasjonene fortsatt presser på KS for å finne ut om arbeidsgiverne vil strekke seg langt nok til at det er noe vits i å begynne forhandlinger på alvor. Fallhøyden blir veldig mye større dersom det er forhandlinger som bryter sammen. Da kan situasjonen bli enda mer fastlåst.

Sonderingsrunden begynte onsdag kveld. Da hadde KS og Utdanningsforbundet et møte for å se om det var mulig å snakke sammen. Senere på kvelden ringte forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS til de tre andre streikende organisasjonene og ba dem holde seg klare torsdag.

Samtalen med Utdanningsforbundet fortsatte frem til klokken 13. torsdag, da ble de tre mindre lærerorganisasjonene invitert for å se om det er grunnlag for formelle forhandlinger.

Skolenes Landsforbund, Musikernes Fellesorganisasjon og Norsk Lektorlag møtte opp hos KS . Etter to timer var det klart at de skal møtes igjen fredag.

Mer å gi?

Dersom organisasjonene hadde avbrutt disse samtalene, ville det vært et signal om at heller ikke de andre hadde noe å hente hos arbeidsgiverne. Alle streikelederne har gitt uttrykk for frustrasjon over uklare signaler fra KS. At "sonderingene" fortsetter er sannsynligvis et signal om at KS har noe mer å gi.

Utdanningsforbundet kan neppe godta et forslag fra KS som de andre vender tommelen ned for. Det gjorde de under meglingen og fikk 73 prosent av medlemmene mot seg. Forbundet har særlig grunn til å frykte at Norsk Lektorlag fortsetter streiken alene. Det er særlig på de videregående skolene at misnøyen med arbeidstidsreglene er stor. Blir Lektorlaget stående igjen som den mest kampvillige kan det føre til at de får medlemmer fra Utdanningsforbundet.

Nytt forsøk

At KS har invitert de tre andre organisasjonene betyr i alle fall at de ikke fikk en helt kald skulder fra Utdanningsforbundet. Men kilder nær prosessen understreker at det langt fra er sikkert at det blir nye forhandlinger. Fortsatt er det uklart hvor konkrete KS vil være når det gjelder antall timer lærerne må være på skolen.

Bryter disse "sonderingene" sammen blir situasjonen svært fastlåst, og man må regne med en betydelig opptrapping av streiken.

I formiddag var det mild irritasjon hos de mindre forbundene over at de måtte sitte på gangen mens KS snakket med det største forbunet. Leder Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag sa:

— Vi stoler på at Utdanningsforbundet viderebringer det alle vi fire forbundene er enige om, sier hun som svar på spørsmål om det er uheldig at det bare er den største organisasjonen som snakker med KS foreløpig.

Anne Finborud i Skolenes Landsforbund regnet med at KS "følger reglene" dersom det blir formelle forhandlinger, og inviterer alle inn i varmen.

Onsdag kveld fikk hun en telefon fra Per Kristian Sundnes med beskjed om at det kan komme en invitasjon i løpet av dagen. Da hadde KS allerede hatt et møte med Utdanningsforbundet og avtalt at de skal snakke videre i dag.

Les også:

Forrige torsdag brøt meglingen sammen etter et 12 timer langt møte. Tirsdag møttes hovedstyret i KS og etter møtet sa styreleder Gunn Marit Helgesen at hun ville strekke ut en hånd for å forsøke å finne en løsning. Motpartene lurer fortsatt på om de vil takke ja til invitasjonen. De må overbevises om at KS virkelig "vil flytte steiner, ikke bare snu på dem".

Det er dette de vil ha svar på nå.

Dag eller uke

Spørsmålet om hvor mye bunden arbeidstid lærerne skal ha på skolen er fortsatt den store nøtten i konflikten. I meglingsløsningen som Utdanningsforbundets medlemmer forkastet sto det at lærerne skal være til stede på skolen 7,5 timer hver dag. Men avtalen la opp til at man skal avtale arbeidstid på kommunalt nivå, og der man ikke ble enige skulle 7,5 timer være normen.

I den forrige forhandlingsrunden modererte KS seg etter det Aftenposten erfarer til å kreve at lærerne skulle være til stede 35 timer per uke.

Men for lærerne var ikke dette nok. De oppfattet også det nye tidskravet som for rigid, og ønsker for eksempel at det skal være mulig å være mer tilstede på skolen i spesielt arbeidsintensive perioder av året og mindre i andre perioder.

Les også:

Etter det Aftenposten forstår, oppfatter Utdanningsforbundet tidskravet som spesielt vanskelig å godta i videregående skole.

Hjelp fra regjeringen

KS-leder Gunn Marit Helgesen bekrefter at det kan bli snakk om å be regjeringen hjelpe med en løsning. Det kan være snakk om en aktiv jakt på "tidstyvene" i skolen, samt penger til etter— og videreutdannelse.

Men 2. nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet sier at arbeidstidsavtalen må stå på egne ben. Og den er et forhold mellom organisasjonene og KS, regjeringen er ikke part. Regjeringens bidrag kan først og fremst hjelpe til å roe ned gemyttene i skolen.

Torsdag ble streiken trappet opp med ytterlige 2200 lærere, slik at det nå er totalt 7700 lærere i streik.