- Også internasjonalt har man sett at opsjoner ikke er en gunstig form for avlønning, sier næringsminister Trond Giske (Ap).
Sommeren 2006 la daværende næringsminister Dag Terje Andersen (Ap) frem regjeringens eierskapsmelding, der det gjøres klart at opsjoner ikke skal benyttes i selskaper der staten har eierandel. Dag Terje Andersen sier til Aftenposten at han er glad politikken har virket, men henviser til Giske for ytterligere kommentarer.
Store variasjoner
På Nærings— og handelsdepartementets hjemmeside beskrives situasjonen da de tok over makten slik: «... utviklingen (var) i ferd med å gå helt av skaftet. Lukrative opsjonsordninger florerte, og mange ledere kunne innkassere himmelhøye lønninger, i tillegg til å ha gullkantede utsikter til fete pensjoner og etterlønn».
Giske mener den vedvarende debatten om toppledernes godtgjørelse også har bidratt til å tøyle lederlønningene.
- Eierne ønsker å holde kostnadene nede, og debatten rundt dette bevisstgjør styrene. Det er grenser for hvor mye lønningene kan vokse. Men vi er ikke i mål. Det er for eksempel store variasjoner mellom selskapene, sier han.
- Går i bølger
At lederlønningene har stagnert siden finanskrisen, mener han ikke betyr at de ikke vil løpe løpsk igjen.
- Jeg tror dette går i bølger, og jeg mener det er viktig fortsatt å ha fokus på lederlønningene. Da vi innførte stopp av opsjoner, så vi at bonusene gikk opp. Da vi begrenset mulighetene for bonus, slo det ut i sluttpakker og pensjonsavtaler. Derfor skal alle poster nå redegjøres for i statlige selskaper. Det er den totale lønnen som teller, og som skal være i bevisstheten til styrene når godtgjørelsen formes. Mitt inntrykk er at norske toppledere er godt honorert, sier Giske.