– Vi er fornøyd med at det er oppnådd enighet, og dette var i tråd med det vi kunne forvente, sier YS' forhandlingsleder for Oslo-oppgjøret, Martin Moen, til NTB.

Oppgjøret har en ramme på drøyt 3,3 prosent.

Akademikerne kaller karakteriserer oppgjøret som tradisjonelt "uten nødvendig mordernisering".

Justeringsforhandlinger.

Ifølge NTB opplyser Moen at medlemmene hans gis et generelt tillegg på 1,9 prosent, men minimum 8.000 kroner. I tillegg er det satt av 0,42 prosent til å justere enkeltstillinger og 0,6 prosent til lokale forhandlinger: de siste punktene får virkning fra henholdsvis 1. mai og 1. juli.

– Vi er svært fornøyde med at det i år blir justeringsforhandlinger. Det er mange stillinger og stillingskategorier som det er behov for å justere utover det generelle tillegget, sier Moen.

Dermed blir det heller ingen storstreik i Oslo. Meglingen har pågått i over tretti timer på overtid.

Lokal lønnsdannelse

— Det er positivt at flere grupper overføres til systemet med lokal lønnsdannelse, men byrådet har forspilt sjansen til å modernisere og fornye lønns- og personalpolitikken, sier Jan Olav Birkenhagen, forhandlingsleder i Akademikerne Oslo i en pressemelding:

-Akademikerne og Oslo kommune kom i mål med årets lønnsoppgjør tirsdag morgen. Det gis et generelt tillegg på lønnstabellen på 1,89 prosent fra 1. mai, samtidig som det settes av en pott på 1,20 prosent til lokale, kollektive forhandlinger per 1. juli. Det er også satt av en pott på 0,63 prosent til gruppejusteringer per 1. mai, heter det i pressemeldingen.

Videre overføres leger og tannleger i Helseetaten og Sykehjemsetaten til systemet med lokale forhandlinger ute i virksomhetene.

Gammeldags

Birkenhagen påpeker at årets lønnsoppgjør i staten startet en moderniseringen av lønns- og personalpolitikken.

— Jeg forventet at byrådet hadde fulgt opp dette, men vi ser faktisk ingen spor av fornying. Oslo kommune har nå den mest gammeldagse lønnspolitikken i hele offentlig sektor. Det er et tankekors, sier Birkenhagen.

Han er tilfreds med at nye stillingsgrupper overføres til systemet med lokale forhandlinger ute i virksomhetene, men utvidelsen burde ifølge Akademikerne vært vesentlig mer omfattende og offensiv.

Akademikerne ønsker at all lønnsdannelse for sine medlemmer skal skje lokalt. Resten av kommune-Norge har hatt et slikt system siden 2002 og det fungerer godt. Det er uforståelig at Oslo kommune fortsatt ikke har fulgt etter.

For sakte

Akademikerne mener at moderniseringen av lønns- og personalpolitikken i Oslo kommune går alt for sakte. Det er nødvendig med mye mer skreddersøm i en stor kommune som favner så ulike virksomheter som skole, barnevern, NAV, pleie og omsorg, samt plan- og bygg. Jo mer av lønnsmidlene som fordeles lokalt, jo mer målrettet kan lønn brukes som virkemiddel for å skape sterke fagmiljøer og gode velferdstjenester. Det gir mer motiverte medarbeidere, reduserer turnover og minsker presset på privatisering av offentlige tjenester.