Siste: forhandlingene om statsgjelden fortsatte i New York tirsdag. Fristen utløper ved midnatt onsdag. Utfallet er helt åpent.
Ikke kaos
Det er 12 år siden landet forrige gang misligholdt sine betalingsforpliktelser — det som populært omtales som at landet har gått «konkurs».
Dagens gjeldskrise er likevel langt unna det økonomiske kaoset som oppsto i 2002 da Argentina sluttet å betale renter og avdrag på statsgjelden som den gangen var på ca. 100 milliarder dollar (snaue 800 mrd. 2002-kr).
Prisene bekymrer
Det er ikke statsgjelden som er den største bekymring for vanlige argentinere i hverdagen. Det er den høye prisveksten.
Argentina sliter med en av verdens høyeste prisstigninger, mangel på hard, utenlandsk valuta og en kraftig svekkelse av valutaen peso.
Riktignok er den årlige prisveksten på vei ned. Det skjedde etter at prisene økte med 3,7 prosent på én måned, fra desember i fjor til januar i år.
Devaluering
Da grep regjeringen inn og foretok enda en nedskrivning (devaluering) av peso - denne gangen med 20 prosent.
I første halvår var den årlige prisveksten kommet ned i 15 prosent, skriver avisen The Wall Street Journal.
Bare Venezuela av landene på det amerikanske kontinentet har høyere inflasjon (prisvekst). Der er den årlige prisstigningen på 60 prosent, ifølge siste publiserte tall.
Sparer penger
Noen økonomer advarer. Prisgaloppen i Argentina kan sette ny fart hvis det ikke blir noen ny gjeldsavtale, og nå opp i en årlig inflasjon på 40 prosent innen årets utgang.I sum bidrar dette til å svekke argentinernes kjøpekraft.
Det skremmer den vanlige argentineren mer enn utsiktene til enda en «statsbankerott». De snur på skillingen og håper det beste.
Planer lagt på is
Leketøysprodusenten Norberto Garcia (70) hadde planer om å lansere en rekke nye leker i år. Etter et tiår med slit for å gjenoppbygge virksomheten etter forrige «konkurs» og det økonomiske sammenbruddet i 2001-2002, står han på overfor en ny nedtur.
Han har redusert ambisjonene.
— Vi hadde planlagt å lansere 11 nye produkter. Nå kommer vi bare til å slippe tre nye. Vi vil heller beholde pengene for å sikre virksomheten slik den er, sier Garcia til nyhetsbyrået Reuters.
Verre i 2001
Hans vente-og-se-holdning er typisk for næringslivsledere som forbereder seg på nedgang i salget. Samtidig er de overbevist om at den økonomiske nedturen denne gangen blir moderat, skriver det britiske nyhetsbyråets medarbeider i Buenos Aires.
— Det vi opplevde i 2001 var katastrofalt. Smerten var fryktelig. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, sier Garcia.
Hans firma Turby Goy SA måtte stenge virksomheten, si opp de fleste ansatte og selge eiendom til spottpris for å klare seg gjennom krisen.
Det var så ille, forteller Garcia, at han stengte seg inne på soverommet i tre dager. Han var helt utslått. Det var først da kona sparket ham ut av soverommet at han kom seg på bena igjen.
— Jeg kan ikke måle hvor mye vi tapte regnet i peso. Vi mistet drømmen vår, sier han.
Krisetiltakene
I et desperat forsøk på å stanse den massive pågangen på bankene av folk som ville ta ut sparepengene sine og følgelig utløse et sammenbrudd i finanssystemet, gikk myndighetene til det skritt å sperre alle innskuddskontoer. Samtidig ble verdien på landets valuta peso, som hadde vært knyttet til dollar, nedskrevet.
Et 20-talls personer ble drept i blodige protestaksjoner.
Argentinas «konkurs» sendte sjokkbølger gjennom de globale kapitalmarkedene.
Kalkulert risiko
Millioner av argentinere mistet jobben da økonomien brøt sammen.
Det var historiens største «statsbankerott» («konkurs»).
At et land går «konkurs» betyr at det misligholder sine betalingsforpliktelser. Men det skiller seg fra en bedriftskonkurs ved at en stat ikke får sine eiendeler tvangssolgt og driften nedlagt.
Flere eksperter som Reuters har snakket med mener regjeringen i Buenos Aires tar en kalkulert risiko. Det kan bli billigere i det lange løp å misligholde sine betalingsforpliktelser denne gangen fremfor å gi etter for «gribbefondene».
Ingen panikk
Trusselen om en ny «konkurs» sammen med en svekket peso, betyr at utenlandske leverandører er svært skeptiske til å handle med argentinske selskaper. De frykter at de ikke skal gjøre opp for seg. Derfor setter de strenge betalingsvilkår for å inngå avtale med dem.
— Jeg har kuttet ut all unødvendig pengebruk. Jeg drar ikke til stranden i helgene og jeg forsøker å kjøpe matvarer som ikke går ut på dato, sier Carlos Panero (47).
Selv om folk strømmer til kjøpesentrene og fyller opp handlevogner og bagasjerommet i bilene, er det ingen panikk.
Kjøpte billig
Heller ikke bankene opplever noen stor pågang fra engstelige innskytere.
Panero var heldig i 2001. Hans mistillit til bankene førte til at han gjemte dollarene sine andre steder, klamret seg fast til sparepengene sine og var i stand til å kjøpe en leilighet etter at prisene på eiendom i dollar falt kraftig.
Panero er i likhet med flere andre tålmodig. Han regner med at landet kan klare seg lenge uten tilgang til de internasjonale kapitalmarkeder dersom president Cristina Fernández de Kirchner og kreditorene graver seg ned i skyttergravene.
Politisk gevinst
— Det vil bety færre investeringer, færre nye jobber og mindre dollar inn i landet. Regjeringen må derfor stramme inn ytterligere på kapital- og importkontrollen, sier Panero.
En populistisk politiker som Kirchner kan likevel tjene på å innta en uforsonlig holdning til «gribbefondene».
En meningsmåling i forrige uke viste at 47 prosent av argentinerne mener Kirchners regjering behandler «gribbefondene» på en «positiv måte» sammenlignet med 38 prosent i en tilsvarende måling for én måned siden.
Bare én av fire mener krisen er blitt håndtert på en «negativ» måte.
Psykologien
Argentinas økonomi kom seg raskt etter krisen i 2002. Det var særlig inntektene fra eksportsalget av landbruksvarer, som kjøtt og vin, og trykking av nye penger som satte fart i det innenlandske forbruket.
— Det var en traumatisk situasjon i 2001, minnes psykologen Cristina Gartland.
— Nå er situasjonen en helt annen. Folk har større tillit fordi de har jobb, de fattige omfattes av sosiale tiltak og arbeidstagerne har fått flere rettigheter. I terapien snakker pasientene kanskje om økonomien, men fokus er på personlig forhold, forteller hun til Reuters.
Argentina går mot sin åttende statskonkurs