KRISTIANSAND: — Når målet er nullvekst i personbiltrafikken, hvorfor i himmelens navn skal da lastebileierne straffes for å kjøre inn i Kvadraturen fordi de må levere varene byen trenger for å holdes i gang - når det i tillegg er risikabelt, dyrt og tar lang tid? spør en engasjert Reidar Retterholt, regionsjef Agder og Rogaland i Norges Lastebileierforbund (NLF).

Retterholt har lest forrige ukes artikkel i Fædrelandsvennen om sannsynlig økning av rushtidsavgiften i Kristiansand fra 21 kroner til enten 32 eller 37 kroner. I tillegg har han NLFs blodferske «Bompengeundersøkelse 2016» å vise til.

— Når målgruppen er personbiler, er det da også personbilene som må straffes med økt bomavgift! Å legge rushtidsavgift på næringstrafikk er som å legge alkoholavgift på Farris for å redusere alkoholforbruket, sier regionsjefen, og låner derved en formulering fra bompengeundersøkelsen.

Presset bransje

Retterholt forteller at NLF har cirka 250 medlemsbedrifter på Agder, enkelte av dem med flere titalls biler og ansatte.

— Vi har stilt oss opp ved Fianesvingen på E 18 i Aust-Agder og telt. 25 prosent av lastebilene som kjørte forbi, hadde utenlandske skilter. Våre medlemmer driver i en bransje med presset lønnsomhet som skyldes knallhard konkurranse, i stor grad fra aktører med «tuseneurosjåfører», altså utenlandske sjåfører som har tusen euro måneden i lønn. Så har vi gått i dybden på spørsmålet om hvor bompengeregningen havner til sjuende og sist. I kontrakt mellom transportfirma og kunde inngår også bompengene, som kunden naturlig nok må betale for. Men svært ofte viser det seg at bompengeutgiftene blir større enn forutsett. Det kan være på grunn av ruteomlegginger, tidsforskyvninger eller av andre årsaker. I en tredel av slike tilfeller må transportøren dekke merkostnaden selv, noe som kan svi kraftig i ei slunken kasse. I snaut halvparten av tilfellene tar kunden ekstraregningen, og i 17 prosent av tilfellene deles kostnaden mellom de to partene, forklarer Reidar Retterholt. (Se faktaramme.)

Sammenheng mellom utslipp og bompris

I bompengeundersøkelsen vises det til både Nord-Jæren og Bergen. Begge steder ligger det an til kraftig bomsatsøkning.

— Se på Bergen. Der skal el-biler slippe gratis gjennom bommen. Bensinbiler, som slipper ut 0,05 gram NOx per kilometer, må ut med 45 kroner. Busser slipper ut 0,12 gram NOx per kilometer og person, men passerer gratis. Personbiler med dieselmotor har utslipp på 0,35 gram, men slipper med 45 kroner. Lastebiler, som altså bare kjører inn til sentrum i rushtiden dersom de er helt nødt og slipper ut moderate 0,12 gram NOx per kilometer, må ut med det dobbelte av diesel-personbiler - 90 kroner, lyder det forbitret fra Reidar Retterholt.

— De som bruker veisystemet i Kristiansand og Norge må være med på å betale regningen. Trykket er ekstra stort morgen og ettermiddag, derav rushtidsavgift, også for lastebiler, sier Kristiansands varaordfører Jørgen Kristiansen i en kommentar til Reidar Retterholts utsagn.

Kristiansen fortsetter:

— Poenget er jo å skape enda bedre veier og et bedre kollektivtilbud. Det vil gi økt fremkommelighet, noe som ikke minst lastebilnæringen vil nyte godt av. At lastebilene slipper å stå og stange i kø, er god samfunnsøkonomi, fremholder varaordføreren.

Jo Viljam Drivdal, prosjektleder for bymiljøavtalen, sier dette:

— Dette er primært et politisk spørsmål. Men vi legger jo opp til å belaste de som faktisk forurenser. Og lastebiler både forurenser og tar plass.

  • Gir økt fremkommelighet