300 næringsbygg og 3.000 leiligheter får nå varme fra Kristiansands 50 kilometer lange nett av fjernvarmerør.

God kombinasjon

— Agder Energi Varme er fremoverlente og nytenkende, og bidrar sterkt i utviklingen mot lavutslippssamfunnet, sier kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg i organisasjonen Norsk Fjernvarme.

Satsingen i Kristiansand, med kombinasjon av utnyttelse av varme som ellers hadde gått til spille og kjøleanlegg med kaldt vann fra Byfjorden, er fjernvarme- og kjøling på sitt aller beste, mener Mellvang-Berg.

— De har vært veldig gode til å utnytte de nære ressursene, sier Mellvang-Berg.

Les også:

Tett nett

Siden 2000 har Kristiansand utviklet et tett nett av fjernvarmerør. Nå utgjør nettet over 50 kilometer med rør fra Vågsbygd til Vige, via Returkrafts anlegg på Langemyr. Hovednettet følger i hovedsak metroaksen, men har «stikkveier» ut til en rekke bygg i sentrum og i bydelene.

Returkrafts anlegg på Langemyr er både dyrt og utskjelt, men er hovedleverandør av spillvarme til byens fjernvarmenett. Foto: Kjartan Bjelland

I tillegg er det eget anlegg i Sørlandsparken.Avfallsforbrenningsanlegget til Returkraft er et mye omtalt millionsluk, men bidrar også på miljøsiden. Den brente søpla gir 100 gigawattimer i året til Kristiansands fjernvarmenett. Ifølge Returkrafts regnskap for 2013 solgte de energi til fjernvarmeanlegget for 14 millioner kroner.

Les også:

Middels kraftverk

Den andre store kilden er Glencore Nikkelverk med 40 gigawattimer. Etter å ha levert varme i ti år har Nikkelverket nylig signert avtale for ti nye år.

Produksjonen fra de to anleggene tilsvarer til sammen et middels stort kraftverk som for eksempel Hunsfoss Kraftverk i Vennesla.

Dette er kollektive løsninger som passer der folk bor tett og det er mange næringsbygg.

Torstein Melhus, administrerende direktør i Agder Energi Varme.

Dersom dette hadde vært strøm til eneboliger, ville det tilsvart 7.00 boliger i året. Men fjernvarmen i Kristiansand går til leiligheter og bedrifter, nærmere bestemt cirka 3.000 husholdninger og 300 næringsbygg.

— Dette er kollektive løsninger som passer der folk bor tett og det er mange næringsbygg, sier administrerende direktør i Agder Energi Varme, Torstein Melhus. Han forteller at de har brukt cirka 550 millioner kroner på satsingen i Kristiansand.

Nasjonal interesse

I midten av november fortalte Melhus om fjernvarmanlegget på Zerokonferansen. Der vakte det oppsikt at Kristiansand har klart å varme dette store nettet med energi som ellers hadde gått til spille. 98,8 prosent av varmeleveransen i sentrumsnettet kommer fra spillvarme. De siste 1,2 prosentene kommer fra olje, men skal erstattes av bioolje i løpet av 2015. — Denne mannen har fjernet nesten alle oljekjelene fra Kristiansand sentrum. Det gir en enorm miljøgevinst, sier Melhus og peker på teknisk sjef i Agder Energi Varme, Rolf Julin. Naturlig nok er det selskapet og staben som har gjort det, men Julin er en viktig hjerne bak flere av løsningene.

Miljøvennlig

Julin og Melhus sier det er vanskelig å gi et eksakt miljøregnskap, men noen tall for utslipp finnes. Siden så mye kommer fra utnyttet spillvarme vil gjennomsnittlig utslipp per kilowattime være på 14 gram for fjernvarmeanlegget i Kristiansand. Til sammenligning vil «europeisk strømmiks» gir 111 gram utslipp av CO2, mens olje gir 289 gram per kilowattime.