Det politiske spillet i Athen de siste dagene har skapt ny uro i finansmarkedene om Hellas kan bli kastet ut i et nytt politisk kaos.

Børsen i Athen hadde falt over10 prosent ved 15-tiden tirsdag. Investorer frykter langvarige ustabile forhold i landet etter et mulig nyvalg.

Renten på den greske statsgjelden steg med 0,5 prosentpoeng til 7,81 prosent for statsobligasjoner med tiårs løpetid.

Konservative Stavros Dimas har vært aktiv i gresk politikk siden 1977 og har vært statsråd i flere departementer i konservative regjeringer. Foto: THIERRY CHARLIER, AP/NTB SCANPIX

Regjeringen i Athen kobler et fremskutt presidentvalg til en avvikling av kriseprogrammet som landet har vært pålagt av EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) siden mai 2010. ## Konservativ kandidat

Tidligere EU-kommissær Stavros Dimas (73) ble tirsdag offisielt foreslått som regjeringens kandidat til å overta som president.

Dimas er nestleder i det konservative partiet Nytt demokrati og var Hellas' mann i EU-kommisjonen i Brussel fra 2004 til 2010 med ansvar for miljøsaker.

Dimas var også en kort periode (november 2011-mai 2012) gresk utenriksminister.

Kriseprogrammets skjebne

De siste døgnene har det pågått en hektisk møtevirksomhet i kulissene i Athen og Brussel å finne en måte å avvikle det stramme kriseprogrammet som landet har vært underlagt siden mai 2010.

Hellas har vært toppsak på møtet til finansministrene i eurolandene i Brussel mandag og tirsdag. Hellas' finansminister Gikas Hardouvelis (t.v.) i samtale med Pierre Moscovici, EU-kommissær og tidligere fransk finansminister. Foto: FRANCOIS LENOIR, REUTERS/NTB SCANPIX

Den greske finansministeren Gikas Hardouvelis kommer tirsdag formelt til å be finansministrene i de andre eurolandene om å forlenge kriseprogrammet for Hellas med to måneder.

Krever nye innstramninger

Kriseprogrammet utløper 31. desember i år. Siden 2010 har greske politikere vært overstyrt av långiverne EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB) som har stilt strenge krav om instramninger, oppsigelser av tusenvis av statsansatte, lønns— og pensjonskutt og skatteøkninger som betingelser for å gi Hellas to kriselån på til sammen 240 milliarder euro (2100 mrd. kr).

Kriseprogrammet er svært upopulært. Statsminister Samaras og hans regjering mener Hellas nå er i stand til å håndtere sin egen økonomi uten mer krisehjelp fra EU og IMF.

Optimistisk statsbudsjett

Søndag vedtok nasjonalforsamlingen i Athen et statsbudsjett for 2015 som byråkratene i EU og IMF mener er altfor optimistisk.

Regjeringen anslår at landet neste år får en økonomisk vekst på 2,9 prosent og at budsjettunderskuddet reduseres til 0,2 prosent av samlet produksjon i landet (bruttonasjonalproduktet). Samtidig legger regjeringen opp til flere skattekutt.

Eurolandenes finansministre som utgjør den såkalte Eurogruppen, behandlet Hellas-saken mandag kveld. Forhandlingene fortsatte tirsdag.

Presidentvalg i romjulen?

En forutsetning for at den greske regjeringen går med på å forlenge «kriseperioden» med to måneder er at presidentvalget fremskyndes fra 15. februar neste år til 17. desember.

Motytelsen er at inspektørene fra EU, IMF og Den europeiske sentralbanken (ESB) - den såkalte troikaen - får vende tilbake til Athen og sjekke hva grekerne har gjennomført av avtalte innstramninger.

EU og IMF mener det fortsatt er et «hull» i det vedtattet budsjettet på over 1 milliarder euro (8,9 mrd. kr) som må tettes gjennom nye utgiftskutt før kriseprogrammet kan avvikles.

Troikaen reiste fra Athen i september etter at forhandlingene med greske myndigheter hadde gått i stå.

Gambler på å ha flertall

Lederne for den skjøre greske koalisjonsregjeringen, statsminister Samaras og visestatsminister Venizelos, gambler på at de skal klare å sikre et nødvendig flertall i nasjonalforsamlingen som velger presidenten.

Dagens president Karolos Papoulias har vært statssjef siden 2005. Hans presidentperiode utløper i februar neste år. Foto: KOSTAS TSIRONIS, REUTERS/NTB SCANPIX

Embetsperioden til den sittende president Karolos Papoulias (85) utløper 5. februar. Han er tidligere utenriksminister og har vært president siden 2005.Den greske presidentrollen er upolitisk og har i praksis bare seremonielle oppgaver.

Samaras trenger støtte fra 180 av de 300 representantene i nasjonalforsamlingen for å få valgt sin kandidat.

Regjeringspartiene har et knapt flertall på 155 av de 300 plassene i parlamentet, men satser på støtte fra uavhengige representanter.

Tre valgomganger

Hvis den foreslåtte kandidaten får mindre enn 200 stemmer i første valgomgang, må det gjennomføres en ny avstemning i parlamentet.

Det blir i så fall lagt opp til to nye valgrunder i nasjonalforsamlingen 23. og 29. desember, skriver Kathimerinis nettavis.

Den greske forfatningen fastslår at det må skrives ut nyvalg hvis det ikke er mulig å samle tilstrekkelig flertall i valget av ny president etter tre valgomganger.

Hvis landet ikke har fått ny president innen årsskiftet, blir det trolig nyvalg tidlig neste år.

Økt støtte til venstreopposisjonen

Et valg etter den lange kriseperioden i gresk økonomi kan skape rystelser i gresk politikk.

Det venstreorienterte partiet SYRIZA gjør det svært godt på meningsmålinger og kan komme til å bli landets største parti hvis det blir nyvalg.

— Markedenes oppfatning er at statsministeren nå er mer sikker på at han skal klare å sikre støtte fra 180 representanter og på denne måten sette sluttstrek for den politiske usikkerheten som er oppstått, sier analytikeren Takis Zamanis i Beta Securities i Athen til nyhetsbyrået Reuters.