Aftenpostens jobbeksperter svarer på spørsmål om arbeidslivet. Still dine spørsmål til ekspertene!
Har du den lederen du ønsker deg?
«Jeg er så fornøyd med lederen min! Hun/han bidrar til at jeg lykkes i jobben, og til at jeg har pågangsmot og energi til å takle de utfordringene jeg møter i jobben min.» Tilhører du den store gruppen som ønsker å kunne si dette?De fleste av oss liker å kunne skryte av barna våre, kjæresten vår, huset vårt, jobben vår, og feriene våre. Og mange av oss går langt for å sørge for at vi blir fornøyde. Vi oppdrar barna, pleier forholdet til partnere, pusser opp hjemme, og skaffer oss utdanning og erfaring for å få en jobb vi trives med.
Har du det samme forholdet til å skaffe deg selv en god leder? Eller synes du det får være lederens ansvar å sørge for å være en god sjef?
Jeg vil oppfordre deg til å ta ansvar for du skal få den lederen du ønsker deg. Da må du begynne med å finne ut hva du vil ha fra din leder for at du skal lykkes og ha det bra på jobb. Så er tiden inne til å formidle dette til ham eller henne. Det kan for mange oppleves som krevende.«Skal jeg stille krav til lederen min? Jeg trodde det var omvendt?Skal jeg tørre å si hva jeg mener?»
Husk at lederen din er minst like avhengig av at du lykkes i jobben din som du selv er. For sjefen gjelder det å oppnå mest mulig med den arbeidskraften – altså deg – og ressursene som er gitt ham eller henne. Med andre ord bør lederen din være svært opptatt av hva som skal til for å være en god leder for akkurat deg.
Så oppfordringen blir: Sørg for å gi din leder tilbakemelding på hva som fungerer bra for deg i hennes/hans lederskap og samtidig fortelle hva du ønsker deg mer eller mindre av. Dette kan best gjøres i direkte samtale, for eksempel er medarbeidersamtale, eller mer anonymt i en lederundersøkelse. Det kan virke risikabelt, men det er rimelig å forvente at du har en leder som tar imot tilbakemeldingen på en lyttende, respektfull og gjerne litt nysgjerrig måte.
Thor Simonsen er HR-direktør i Manpower og svarer på spørsmål om personal og HR.
Jeg er møtelei
Spørsmål: I bedriften jeg jobber i sitter vi i møter nesten hele dagen, og jeg får altfor liten tid til å gjøre jobben min. Det er veldig frustrerende, og jeg sitter ofte og ønsker jeg var et annet sted. Har du noen tips til hva jeg kan gjøre?
Line H
Jobbeksperten: Dessverre er denne problemstillingen oftere regelen enn unntaket i norske bedrifter. Det finnes enkle grep som kan lette situasjonen. Nedenfor finner du mine råd, basert på prinsipper i Getting Things Done (GTD) – metodikken.Det gir størst uttelling dersom alle møtedeltagerne bevisstgjør seg god møtekultur. Forslå for lederen din at dere internt snakker om dette.
– Vet alle hva ønsket utfall er for selve møtet?
– Har møtet en klar agenda?
– Er kun de som trenger å være til stede med?
For at møter skal bli så produktive og effektive som mulig, er det viktig med godt for— og etterarbeid. Begge deler krever planlegging – sett av tid til dette i kalenderen din. Les igjennom siste møtereferat på forhånd og sjekk status på det du har ansvar for. Etter møtet bør du samle det du har tatt på deg, og få det inn i oppgavesystemet ditt.
Pensjon for overtid?
Spørsmål: Jeg jobber i et firma i privat sektor. Selv om det er mange år til pensjon, er jeg opptatt av hva jeg får gjennom jobben. Vi har pensjonsordning, men jeg vet ikke hva jeg får opptjening for. Får jeg pensjon for overtid også?
Jobber mye
Jobbeksperten: Du får neppe pensjonsopptjening i tjenestepensjonsordningen (pensjonsordning gjennom jobben) for overtid. De aller fleste arbeidsgivere har valgt å benytte lovens mulighet til å holde overtid og andre varierende tillegg utenfor pensjonsgrunnlaget i deres ordninger.Det betyr imidlertid ikke at overtidslønnen din ikke gir noe pensjonsopptjening. Pensjonen som kommer fra ordningen på jobben din kommer i tillegg til pensjonen fra Nav. Pensjonsopptjeningen der er uavhengig av hvor inntekten kommer fra — så lenge det skattlegges som lønns- eller næringsinntekt er det pensjonsgivende i folketrygden.
Ettersom du skriver det er mange år til pensjon, antar jeg du er født i 1963 eller senere og dermed omfattes av ny opptjeningsmodell i folketrygden. Der er reglene slik at all inntekt (også overtid) opptil 7,1G godskrives. G er folketrygdens grunnbeløp og 7.1 G utgjør p.t. kroner 627.427. Alexandra Plahte