I Dødens triangel skyter krefttilfellene i været

Vincenza Christiano er så glad denne augustdagen i 2007. Hun danser rundt i stuen i den hvite brudekjolen. I skinnsofaen sitter moren. Om en måned skal 30-åringen gifte seg. Det skal bli et stort bryllup her noen kilometer fra byen Caivano i Sør-Italia. Alle hun er glad i skal komme: familien, venner og selvfølgelig kjæresten hennes gjennom mange år og snart ektemann.

Den unge jenta blir svimmel. Må sette seg. Sliter med å puste, helt utmattet. Den siste tiden har hun stadig oftere følt seg slik. Hun oppsøker fastlegen.

— Du er bare stresset. Du har mye å tenke på grunn av bryllupet, fastslår han etter å ha undersøkt henne.

Dagen etter er Christiano og moren igjen i stuen for å planlegge bryllupet. Det er varmt. Verandadøren står på gløtt. Ute på jordet foran huset brenner det. En illeluktende røyk siver inn gjennom sprekken. Moren skynder seg å lukke døren, men røyken har alt fylt stuerommet.

Christiano kjenner at det svir i halsen. Igjen blir hun syk. Svært syk. Røyken er et forvarsel om det som skal komme. 30-åringen bor i Dødens triangel.

Mange syke

Dødens triangel er området som ligger mellom byene Nola, Marigliano og Acerra i Campania-regionen i Sør-Italia. Området fikk navnet fordi antall krefttilfeller her øker kraftig og er langt høyere enn det som er vanlig ellers i Italia, noe som dokumenteres i en forskningsrapport som er publisert i det anerkjente, britiske krefttidsskriftet The Lancet Oncology . Årsaken til økningen er at den beryktede Camorra-mafiaen i Napoli i en årrekke har brukt denne regionen som Italias søppelhaug for farlig industriavfall.

For et par tiår siden fikk Camorraen en ny forretningsidé. Det var boom i industrien i Nord-Italia, og selskapene brukte store pengesummer for å behandle produksjonsavfallet på en korrekt måte. Mafiaen etablerte renovasjonsselskaper som kunne gjøre jobben for en brøkdel av prisen.

Sertifikater ble forfalsket, kontrollører og politikere ble bestukket. Det giftige avfallet ble dumpet overalt i landbruksområdene rundt Napoli: i åkrene, i gamle brønner, i vanlige søppelfyllinger, i kanaler og elver, i grotter. Noen ganger gravde de det bare ned, andre ganger blandet de det med jord og strødde det utover åkrene.

Det utviklet seg til en milliardindustri. I mange år kunne mafiaen holde på uforstyrret. De færreste visste om denne lyssky geskjeften. Så begynte ungdom i regionen å bli syke og dø.

Alvorlig syk

Da Vincenza Christiano blir syk igjen, vil hun tilbake til fastlegen. Moren insisterer på at hun skal utredes ved Det nasjonale kreftinstituttet Pascale i Napoli. Flere unge mennesker i nabolaget har fått kreft de siste månedene.

— Uff, jeg ser at du er fra Dødens triangel, sier overlegen ved instituttet da 30-åringen kommer til undersøkelsen.

Kreftavdelingen er full av unge jenter som Christiano. Alle kommer de fra samme område. Etter grundige undersøkelser finner legene en svulst mellom hjerte og lungene. Den måler 10 ganger 10,5 cm. De fastslår at det er en spesielt hissig krefttype.

— Vi har svært dårlige nyheter. Du har bare én måned igjen å leve, sier overlegen.

St. Paulo-kirken i Caivano ligger bak et fire meter høyt gjerde med piggtråd på toppen. Rundt ligger det falleferdige blokker. Skrot og skrap ligger slengt i gatene. Flokker med løshunder roter rundt i søppelet etter mat. På gatehjørnene selges det narkotika åpent. Her styrer Camorraen. Jevnlig blir det skutt i gatene. Drapsstatistikken er en av de høyeste i verden.

På innsiden av kirken forbereder fader Mauricio begravelsen til en 13 år gammel jente. For to dager siden var det en 55 år gammel mann, for tre dager siden en 35 år gammel mor som etterlot en fire år gammel datter. I begynnelsen av uken var det en 16 år gammel gutt. Alle døde de av kreft. Fader Mauricio har mistet oversikten over alle begravelsene.

— Vi er rammet av en apokalypse. Giftig avfall blir dumpet her i store mengder. Politikerne løfter ikke en finger for å gjøre noe. De dømmer en hel befolkning til døden, tordner den katolske presten til de fremmøtte i kirken.

Kjemper imot

To som hører på presten denne dagen, er Lucio Pavarone og Giuseppe Raiano fra folkeaksjonen "Stopp de giftige søppelbrannene". Etter å ha vært i kirken, reiser de ut for å kartlegge nye steder der mafiaen har dumpet avfall.

I en gammel, skranglete Fiat humper de bortover en kjerrevei. Overalt ligger det digre hauger med det svært kreftfremkallende stoffet asbest. Bak et kratt, ved siden av en salatåker, er det utallige svarte søppelsekker. De hopper ut av bilen.

— Dette er nytt, det har kommet i natt, sier Raiano.

— Jeg ringer politiet. De kommer sikkert til å prøve å sette fyr på det. Vi må prøve å stoppe dem, svarer Pavarone.

Raiano begynner å åpne sekkene. De er fulle av avfall fra skoindustrien. Ved siden av ligger det flere tomme kanner med brennbar væske. Mens avfallet tidligere ble gjemt bort, blir det nå dumpet åpenlyst på jordene. Om natten tenner mafiaen på det.

— Når avfallet brenner, dannes det svært kreftfremkallende dioksiner. Asbesten som er dumpet her, brenner ikke, men den blir sprø og knuser. Det fine støvet som dannes, er ekstremt kreftfremkallende, forklarer Pavarone.

Han sier at situasjonen bare blir verre og verre. Han kaller det en miljøkatastrofe. I Romertiden ble denne regionen kalt Campania felix, den fruktbare landsbygda. Landbruket er svært viktig her.

— I 20 år har mafiaen dumpet giftig avfall rett i matfatet vårt. Det er overalt. I åkrene. Elvene. Innsjøene. Luften vi puster, maten vi spiser.

Forskning

Ifølge rapporten som er publisert i The Lancet Oncology har det ført til en kraftig økning i antall krefttilfeller. I Italia dør i gjennomsnitt 14 av 100 000 menn av leverkreft hvert år, mens i dette distriktet er det 35,9. Antall tilfeller av blærekreft er omtrent dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet, mens leukemi er 30 prosent høyere.

— Flere hundre tusen mennesker i denne regionen er blitt utsatt for giftig forurensing i et par tiår. Forurensningsnivået i luften, vannet og i maten er langt over tillatte grenseverdier, fremholder forskeren Alfredo Mazza som står bak rapporten.

Forsker og overlege ved det offentlige sykehuset i Caserta, Gaetano Rivezzi, mener at situasjonen er mye verre.

— Tallene som ble brukt i den rapporten, er noen år gamle. Ferske data viser dessverre at vi går fra vondt til verre. Alle krefttyper øker sterkt, men jeg frykter at vi langt fra har sett toppen ennå på grunn av langtidseffekten disse giftstoffene har.

Forskerne snakker ikke lenger bare om Dødens triangel, men at det er en mye større del av regionen som er rammet.

Folk her får også kreft tidligere enn det som er normalt, fremholder Rivezzi. For eksempel er det vanlig å få brystkreft fra 40-årsalderen og oppover. I denne regionen er det en sterk økning blant kvinner i 20-årene.

Krefttilfellene er konsentrert i områder der man vet at det er dumpet ulovlig avfall, og det er ulike former for kreft de ulike stedene.

— I ett område ser vi en oppblomstring av testikkelkreft, i et annet lungekreft.

Etterforsker

I toppen av en skyskraper i Napoli sitter statsadvokat Donato Ceglie. Fra kontoret er det panoramautsikt mot den grønnkledde vulkanen Vesuv. Veggene er fulle av diplomer, utmerkelser og avisforsider med arrestasjoner av kjente mafiabosser.

Ceglie leder miljøkrim-enheten i Napoli, og han var den første i Italia som begynte å etterforske forbindelsen mellom mafiaen og dumpingen av illegalt avfall. Det gikk svært trått helt til den fengslede gudfaren Nunzio Perella begynte å samarbeide. Han fortalte om hvordan de hadde drevet denne milliardindustrien i årevis. Det førte til at flere titalls personer ble arrestert og dømt.

— Denne regionen er blitt en diger dynge for ulovlig, giftig avfall. Det har mange tjent på. Industrien i nord hadde avfall som det er svært kostbart å bli kvitt på lovlig måte, men mafiaen fikk det til å forsvinne for en billig penge.

Statsadvokaten forteller at mafiaen ikke lenger graver ned eller forsøker å skjule avfallet.

— De slenger det på et jorde og setter fyr på det. Det er rett og slett ikke mer plass til å bli kvitt avfallet, det er fullt.

Politiet har undersøkt grunnvannet i områder der det er blitt dumpet industriavfall.

— Vi fant ekstremt høye verdier av giftstoffer og tungmetaller, det var som en kjemisk bombe.

Italia har et omfattende kontrollsystem som skal sikre at dette ikke skjer.

— Problemet er at kontrollørene er korrupte. I hver sak vi etterforsker, ender det alltid med at vi fengsler flere kontrollører.

Ifølge en fersk rapport fra Legambiente, Italias største miljøvernorganisasjon, tjener mafiaen rundt 150 milliarder kroner i året på å få industriavfall til "å forsvinne". I fjor ble det tatt beslag i to millioner tonn giftig søppel som var på vei til Campania. Det var ny rekord.

— Dette er bare toppen av isfjellet. Mafiaen tjener enorme penger, og inntektene deres vokser kraftig, fremholder Francesco Pascale fra Legambiente.

På befaring

En parlamentarikergruppe på 15 representanter fra den italienske nasjonalforsamlingen er i Napoli-regionen for å utrede problemet og lage en rapport. De blir vist rundt til de ulovlige dumpingplassene. De blir grundig orientert av politi- og påtalemyndighet, lokale organisasjoner og kirken.

— Dette er jo helt forferdelig, gjør stort inntrykk. Dette må vi undersøke og ta med i rapporten, sier den konservative parlamentarikeren Gaetano Pecorella, som er leder for nasjonalforsamlingens komité for miljøkriminalitet.

Komiteen skrev en detaljert rapport om den samme problemstillingen i 2008. Da besøkte de også regionen og ble orientert om akkurat det samme. Likevel har ingen ting skjedd. Hvorfor ikke noe har skjedd, og hvorfor det er nødvendig å lage en ny rapport med det samme innholdet, vil Pecorella ikke svare på.

Fader Mauricio fra St. Paulo-kirken i Caivano vil mer enn gjerne forklare hvorfor italienske myndigheter gjør så lite.

— Politikerne er en del av dette systemet som er gjennomkorrupt. De få som ikke er korrupte, tør ikke gjøre noe.

Stukket i brann

Hver dag oppdager folkeaksjonen "Stopp de giftige søppelbrannene" flere ny hauger med farlig søppel i Dødens triangel. Sent en kveld lyser området opp. Noen har satt fyr på avfallsbergene. En tykk, svart røyk legger seg som en sky over området. Det svir i halsen. En kvalmende lukt brer seg. Etter noen timer kommer brannvesenet. Brannmenn med masker og oksygentanker på ryggen forsøker å slukke brannene.

Noen dager etter er Lucio Pavarone og Giuseppe Raiano fra folkeaksjonen ute og inspiserer området. Under motorveibroen er det svartsvidd. Deler av asbesten har sprukket og begynt å smuldre opp. Broen er helt svart av sot. Noen halvbrente sko og et kjøleskap ligger slengt.

Like bortenfor er det en annen motorveibro med masse avfall under. De glemte tydeligvis å tenne på her. En saueflokk kommer og begynner å rote rundt i det farlige avfallet. I 2008 ble det avdekket at den berømte mozzarellaosten fra bøflene i denne regionen inneholdt høye verdier av kreftfremkallende dioksiner.

Én måned igjen å leve

I 2007, da Vincenza Christiano får beskjed om at hun har én måned igjen å leve, besvimer hun. Hun tror først at det er et mareritt, men så går alvoret opp for henne. Likevel er hun rolig. Hun finner styrke i Jesus, ber jevnlig. Nå er livet hennes i Guds hender. Samme dagen ringer hun til fader Mauricio.

— Jeg har fått kreft. Legene sier at jeg kun har noen uker igjen å leve. Kan du vie oss nå?

— Det er klart jeg kan.

I all hast blir ringer kjøpt inn. Familie og venner som er på ferie, kommer hjem. To dager senere står bryllupet. Det er en lykkelig dag, men stemningen er likevel litt trykket. Brudgommen tror at han snart skal bli enkemann.

Christiano blir satt på en kraftig kreftbehandling. Kroppen responderer bra, men det er tøft. Immunforsvaret er svært svekket, og hun må være på isolat. Selv ikke moren får røre henne.

Men behandlingen virker. Legene kaller det et under. I dag er Christiano blitt 35 år. Hun kan ikke få barn, men hun er friskmeldt.

Likevel er hun ikke bare fornøyd. I lommeboken har hun et bilde av venninnen og nabojenta. Hun ble lagt inn samtidig som Christiano. Hun ble bare 26 år gammel.