Norges Bank holder som ventet renten i ro på 4,5 prosent. Det store spørsmålet i forkant har vært hva sentralbanken sier om veien videre.
– Vi må trolig holde renten på dagens nivå en god stund fremover for å bringe prisveksten tilbake til målet på to prosent innen rimelig tid, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Sammen med rentebeslutningen kommer sentralbanken med nye prognoser for norsk økonomi og renten fremover.
«Prognosen vi legger frem i dag indikerer en styringsrente som blir liggende på 4,5 prosent frem til høsten, før den gradvis avtar», skriver Norges Bank i beslutningen. Det er omtrent det samme budskapet som de kom med før jul.
På pressekonferansen sier sentralbanksjefen at det er mest sannsynlig med kutt i september.
– Den rentebanen vi legger frem i dag indikerer at renten holdes i ro frem til høsten, og at den kuttes for første gang til høsten – mest sannsynlig i september, svarte Wolden Bache mot slutten av pressekonferansen.
– En klar beskjed
Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, omtaler svaret som en veldig klar beskjed.
– Ikke en klar beskjed om at Norges Bank helt sikkert kommer til å kutte i september, men at rentebanen viser at det mest sannsynlig kuttes i september.
Videre sier Haugland at dette er det samme som var indikert ved forrige løypemelding fra sentralbanken.
– Rentebanen viser at det er priset inn omkring 70 prosent sannsynlighet for kutt i september, men rentekutt i desember er fullt priset inn i banen med en sannsynlighet på 100 prosent, forklarer hun.
Dane Cekov og Kjetil Olsen i Nordea Markets skriver at det vanligvis er begrenset med «nyheter» på pressekonferansen til Norges Bank, men at det denne gangen ble en høyst interessant avslutning.
– Rentebanen viser noe sannsynlighet for et kutt i september, men vi anså det som å være rundt 50 prosent. Uansett, det som betyr noe her er det sentralbanksjefen sier, skriver de i en oppdatering.
De understreker at det er vanskelig å beregne nøyaktige sannsynligheter for hvert rentemøte ut ifra rentebanen.
Nordea-økonomene holder likevel på spådommen om at første kutt kommer i desember. De tror blant annet at kronen vil fortsette å være under press, og lønnsveksten fort kan havne høyere enn sentralbanken anslår.
Prisvekst, lønnsoppgjør og kronekurs
Kraftig prisvekst er hovedgrunnen til at Norges Bank har satt opp renten mye de siste årene.
Prisveksten har roet seg, men ligger fremdeles mange hakk over målet om stabil inflasjon på rundt to prosent. Kjerneinflasjonen, som Norges Bank er mest opptatt av, falt til 4,9 prosent på årsbasis i februar.
Flere andre faktorer spiller samtidig inn.
Norges Bank skriver at siden forrige gang de kom med prognoser «har aktiviteten i norsk økonomi vært høyere enn ventet, og prisveksten har vært lavere enn anslått». Sentralbanken er også opptatt av at for tidlige kutt kan bidra til svak krone, mens en for høy rente kan bremse økonomien mer enn nødvendig.
Kronekursen er viktig for Norges Bank. Kronen har vært på svake nivåer lenge. Det påvirker prisveksten gjennom dyrere import, men gjør samtidig at eksportbedrifter tjener mer. Kronen styrket seg noe etter dagens beslutning.
Det er fortsatt vekst i norsk økonomi. Arbeidsledigheten holder seg på lave nivåer. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter at aktiviteten vil holde seg uendret i første halvår, men utsiktene har blitt noe bedre. Bedriftene har også oppjustert lønnsvekstforventningene.
Lønnsoppgjøret er i gang. Det har blitt trukket frem som en joker for renten. Flere venter at lønnsveksten lander på rundt fem prosent i år. I sin nye pengepolitiske rapport anslår Norges Bank lønnsveksten til 4,9 prosent i år.
Ellers har Norges Bank blant annet jekket opp troen på boligprisvekst til 2,9 prosent i 2024.
Ikke kutt i utlandet ennå
Kronekursen er tett knyttet sammen med utviklingen i utlandet. De fleste økonomer tror Norges Bank må vente med å kutte renten til etter at USAs sentralbank (Fed) og Den europeiske sentralbanken (ESB) har gjort det.
Valutakurser påvirkes av rentenivået i et land, og forventningene til rentenivået. I utgangspunktet er det mest attraktivt å plassere penger der rentenivået er høyest, og man får mest igjen.
Troen på rentekutt hos Fed og ESB har falt de siste månedene, fra tidligere å prise inn seks til nå å prise inn tre rentekutt i 2024. Begge steder priser markedet inn at første rentekutt kommer enten i juni eller i juli. I USA venter Fed-medlemmene fortsatt tre rentekutt i år, viste ferske prognoser i forbindelse med rentemøtet i går.
En sterkere økonomi enn ventet, da særlig i USA, og en inflasjonsutvikling som har flatet ut på et høyere nivå enn målet er noe av bakgrunnen for endringen i forventningene.