– Da må det bli ... «IRA er et industrielt grep som viser den strategiske betydningen av gode forsyningskjeder».

Administrerende direktør Lars Christian Bacher i den norske batteriprodusenten Morrow foreslår en ideell tittel til sak om norsk batteriindustris møte med amerikansk klimapolitikk.

Artikkelen måtte få en noe mer fengende tittel – men Equinors tidligere finansdirektør og nyslåtte Morrow-sjef skal ha for presisjon. USAs skattepakke «Inflation Reduction Act» er ikke bare klimapolitikk – det er også et forsøk på å koble USA av Kinas forsyningskjeder.

En mulig bieffekt er at landet også kobler seg av europeiske forsyningskjeder, med potensielt enorme konsekvenser for selskaper som Morrow.

Bacher gjør et kjapt regnestykke: 35 dollar, 346 norske kroner etter dagens kurs, i lettelser per kilowatt batterikapasitet per år. Gang det med Morrows planlagte kapasitet, 43 gigawattimer per år.

– Det blir vel rundt 15 milliarder kroner i skattelettelser årlig for amerikanske selskaper. Å konkurrere med et sånt bilde ... Det blir kraftige forskjeller, sier Bacher.

Lars Christian Bacher frykter konkurransebildet hvis EU blir stående utenfor USAs skattepakke. Foto: Foto: Siv Dolmen

Frykter for tilgangen til råmateriale

I EU jobbes det nå får å få på plass en løsning hvor europeiske varer er unntatt bestemmelsene. Norge på sin side, jobber med å få hengt seg på en slik eventuell avtale – så regnestykket til Bacher ikke blir aktuelt.

Men det blir ikke nødvendigvis så lett, mener Morrows bærekraftssjef Stina Torjesen, som også er førsteamanuensis ved institutt for strategi og ledelse ved Universitetet i Agder. Et annet utfall kan bli at EU blir stående utenfor USAs ordning, og heller må trappe opp sin allerede massive satsing på batteri.

EU har to nettverk, såkalte «Important Project of Common European Interest» (IPCEI) for batteriindustri – et ledet av Frankrike, og et av Tyskland. 60 milliarder kroner er til sammen satt av til satsing på batteriindustri gjennom de to nettverkene. Norge er ikke del av noen av dem, men har en egen batterisatsing ved siden av tilgang til deler av EUs forsknings og innovasjonsmidler.

– EU frykter nå at USA undergraver deres egen batterisatsing, og at kapital vris fra Europa til USA. De er også redde for at tilgangen til kritisk råmateriale som litium blir svekket i Europa, sier Torjesen.

Bærekraftssjef Stina Torjesen i Morrow. Foto: Mona Hauglid/Morrow

Ifølge Torjesen er enkelte land i EU klare til å trappe opp egen satsing dersom en løsning med USA uteblir, mens andre frykter et «subsidierace».

– Norge må henge med, enten vi blir inkludert i en avtale mellom EU og USA, eller om det ikke blir noen avtale og EU må bedre egne rammevilkår. Da må Norge matche det.

– Det blir dyrt?

– Det blir veldig spennende hva vi faller ned på. Vi har gode rammer i Norge, og vi har lagt oss tett opp mot tankegangen i EUs «Green Deal». Det er håp om en løsning etter hvert, men der vi står nå er det ikke hamret ut ennå, sier Torjesen.

– Kan ikke bare kreve og klage

Administrerende direktør Bacher understreker at han er optimist av natur, og også når det kommer til syn på USA, EU og norske politikere og embetsverk. Han har tro på at norske politikere løser både floken med straffetoll på batterier til Storbritannia etter Brexit, og at de finner en løsning på USAs skattepakke.

– Men det er klart at hvis man produserer noe veldig bra, men ikke når opp i konkurransen på grunn av pris og kommersielle betingelser, da skjønner alle at det blir utrolig vanskelig.

– Og man må eventuelt flytte på seg?

– I ytterste konsekvens har man sett mange ganger at selskaper stenger virksomheten hvis de blir utkonkurrert, sier Bacher.

Lars Christian Bacher er optimist av natur. Foto: Foto: Siv Dolmen

– Her har alle en jobb å gjøre. Som næringslivsledere kan vi ikke bare sitte og kreve og klage. Jeg har alltid hatt gode opplevelser med norske politikere, og jeg har stor tro på at den profesjonaliteten som ligger der vil bære frukter.

Endrer ikke strategi

IRA påvirker ikke strategien til Morrow, forteller Bacher. Produksjonen av de første batteriene er i gang i Sør-Korea, forskningssenteret i Grimstad skal åpne innen et halvår, og stålbjelkene er allerede reist på den første og minste av fire fabrikker.

– Hva skal til for å beholde konkurransekraft hvis det ikke kommer noen avtale mellom USA og EU?

– Det er helt avhengig av sluttresultatet. Du får meg ikke til å begynne å problematisere rundt dette, for jeg tenker at Norge ønsker en batteriindustri i Norge og alle skjønner at virkemiddelapparatet er viktig i den sammenheng.

– Du har tillit til at norske myndigheter spytter inn nok penger uansett?

– Jeg har tillit til at norske myndigheter tar de nødvendige grepene for å sørge for at vi har et lønnsomt næringsliv.

Lars Christian Bacher tror USA vil gjøre det rette, etter at de har prøvd alt annet. Foto: Foto: Siv Dolmen

Morrow-sjefen tror ikke nødvendigvis alt håp er ute når det kommer til en løsning mellom USA og EU.

– Disse tingene som nå skal produseres innenfor et gjerde, USA har jo håp om at de skal eksporteres også. Da møter du andre siden av mynten. Med det som skjer i Ukraina nå, ser vi at disse vennene i vesten står sammen. Det ville være rart om man ikke skal fortsette å stå sammen på næringsutvikling, sier Bacher.

– Churchill sa vel noe sånt, at er det én ting som er sikkert på med amerikanerne, så er det at de vil gjøre det rette – etter at de har prøvd alt annet.