Japan - første land i velferdskrise

Politikk er «det muliges kunst» sa Otto von Bismarck, Tysklands første kansler, som på slutten av 1800-tallet innførte verdens første velferdsgoder, som ulykkes— og helseforsikring og alderspensjon. Velferdsstatens bærekraft i møte med en aldrende befolkning er det viktigste tema i verdensøkonomien i dag, og utløser både finanspolitiske og pengepolitiske krumspring.

En aldrende befolkning og sjenerøse pensjonssystemer har allerede ført til høy statsgjeld i mange land. Når dagens skattebetalere betaler for dagens pensjonister, og ikke sparer til morgendagens langt flere pensjonister, er pensjonssystemet en form for pyramidespill. Og slike spill har som kjent en lei tendens til å kollapse om det blir færre som betaler inn enn de som skal ha gevinst.

Aggressiv seddelpresse

I valget mellom å kutte i velferd eller å øke skattene, er det fristende for mange land å skyve problemet over på andre land, ved å svekke egen valuta. Og det skjer.

Japan, som er det første landet som rammes av eldrebølgen, driver med trykking av penger etter at den nye statsministeren, Shinzo Abe, tok politisk kontroll over sentralbanken. Dette er en global trend, og en viktig forklaring på hvorfor Europa nå lar sin sentralbank svekke euroen.

Europa ligger noen tiår etter Japan med hensyn til eldrebølgen. Dermed er det tid til å justere kurs, men det fordrer at man lærer av Japan i dag. Hverken renter eller valutakurser burde være politiske virkemidler. Alle land burde heller rydde i eget hus og ikke leve over evne. Lett er det ikke, for politikere skal jo velges av en aldrende velgerskare.

Befolkningsras og rekordhøy gjeld

Japans befolkning nådde en topp på 128 millioner i 2010. Fremover faller innbyggertallet med 1 million pr. år og vil være på 87 millioner i 2060. Det selges flere bleier for voksne enn for barn. Fødselsratene er blant de laveste i verden, med beskjedne 1,4 barn pr. kvinne. Det er på nivå med Tyskland, Italia og Hellas.

Landet har en statsgjeld på 240 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), samtidig som underskuddet på statsbudsjettet er over 7 prosent. Skatteinntektene dekker bare 57 prosent av statens utgifter, og 43 prosent av budsjettet må lånes. Med en raskt aldrende befolkning øker statens utgifter, mens skatteinntektene blir lavere og etterspørselen i økonomien svakere.

Færre goder - mer skatt?

For å få kontroll med den raskt voksende statsgjelden må enten velferdsgoder kuttes kraftig og/eller skattene økes. Alternativt kan en vokse seg ut av problemene, eller øke prisveksten slik at inflasjonen spiser opp deler av gjelden. For å unngå store velferdskutt eller store skatteøkninger, forsøker Japan å øke veksten og få til en høyere prisvekst. Men, økonomisk vekst drives i all hovedsak av to ting;

1. Vekst i arbeidsstyrken

2. Produktivitetsvekst

Arbeidsstyrken i Japan er ventet å falle med om lag 0,9 prosent i gjennomsnitt hvert år fremover. For å opprettholde veksten må produktivitetsveksten øke ekstra mye. Er målet en vekst på 2 prosent årlig, mens befolkningsveksten faller med 1 prosent, må produktivitetsveksten stige med 4. Det er nesten umulig i en moden økonomi.

Alternativt kan sysselsettingsgraden økes. Det er faktisk et potensial for det i Japan, siden kvinnenes sysselsettingsgrad kun er 63 prosent. Dette er verre å få til i Europa, der sysselsettingsgraden for kvinner allerede er høy i mange land, herunder Norge.

Abenomics - løfter om ny politikk

Selv med urealistiske gunstige forutsetninger er det vanskelig å se for seg en vekst i BNP på mer enn 1 prosent de neste årene. Siden motstanden mot strukturelle reformer, og mot innvandring, er stor i det konservative Japan, står sentralbanken igjen som det siste virkemiddel for å øke veksten.

Den nye regjeringen i Japan, ledet av statsminister Shinzo Abe, lovet å føre en svært ambisiøs plan for å øke vekstkraften i den japanske økonomien. Planen er at:

1. Japansk valuta skal svekkes

2. Økonomien styrkes ved offensiv pengebruk

3. Få ned underskuddet på statsbudsjettet på sikt

4. Innføre vekstfremmende strukturelle reformer

Vi begynner å se resultater av politikken nå. Valutakursen har svekket seg kraftig. Det bidrar til økt eksport. I tillegg ble momsen økt fra 5 til 8 prosent i april for å få ned underskuddet på statsbudsjettet.

Å få til strukturelle reformer for å gjøre japanske bedrifter mer konkurransedyktige og produktive, og dermed bidra til økte lønninger, har vist seg langt vanskeligere.

Handelspartnere vil reagere

Løsningen for Japan når den innenlandske etterspørselen er for svak, er å la landets bedrifter vokse ute. Det er grunnen til at Japan svekker sin valutakurs. For hver 1 yens fall i valutakurs mot amerikanske dollar, vil profitten i de 30 største eksportbedriftene øke med anslagsvis 340 millioner dollar. Men den ekstra profitten går på bekostning av andre lands eksportører.

Eksporterer sin deflasjon

De som har mest å frykte ved en varig svekkelse av japanske yen, er de landene som eksporterer de samme produktene som Japan. Det er land som Tyskland, Korea, Taiwan, USA, UK og Frankrike. Japan er også største eksportør til Kina og konkurrerer direkte med Korea, Hong Kong og Taiwan om eksportordrene dit.

Det Japan i realiteten gjør, er å eksportere sin deflasjon (reduksjon i prisnivået på varer og tjenester, red) til konkurrentland, siden disse landene blir nødt til å redusere sine priser for å være konkurransedyktige. Faren er at stadig flere sentralbanker blir presset av sine regjeringer til å ta opp kampen mot dem som forsøker å løse sine egne økonomiske problemer ved å svekke valutakursen. Europa opplever svak vekst og svak prisvekst. Med de samme utfordringene med en raskt aldrende befolkning er Europa neste region som blir presset til å svekke sin valutakurs, som et alternativ til å kutte i velferdsgoder i møte med eldrebølgen.