Eurolandenes sentralbanksjef Mario Draghi frykter ikke deflasjonsspøkelset – et varig prisfall – selv om prisveksten raskt er på vei ned mot null.

Tidligere denne uken kom foreløpige tall som viste at den årlige prisveksten i eurolandene falt fra 0,7 prosent i februar til 0,5 prosent i mars.

Spania, som er ett av de hardest kriserammede eurolandene, opplever allerede prisfall. Blir dette en varig utvikling kan det forsterke den økonomiske krisen i landet.

Den europeiske sentralbanken (ESB) står klar til å ta i bruk utradisjonelt virkemiddel for å sikre at den lave prisveksten ikke får fotfeste i de kriserammede eurolandene, sa Draghi etter rentemøtet i ESB torsdag.

Ingen rentekutt

Men foreløpig er det ikke aktuelt med et nytt rentekutt.

Rentevåpenet er nærmest uttømt etter at den viktige styringsrenten ble senket til rekordlave 0,25 prosent i november i fjor.

ESB har som mål når renten fastsettes å sikre en stabil prisvekst over tid på litt under 2 prosent. Sentralbanken er langt unna å nå dette målet.

Draghi sa at inflasjonen er ventet å holde seg lav før den gradvis kommer til å stige igjen mot rundt 2 prosent mot slutten av neste år.

Ond spiral

Stadig flere økonomer har de siste månedene advart mot at eurolandene kan havne i samme økonomisk felle som Japan på 1990-tallet på fallende priser – deflasjon.

En slik utvikling kan være like ødeleggende for å skape ny varig vekst i Europa som gjeldskrisen i Sør-Europa.

Deflasjonen fører gjerne til at folk og bedrifter velger å vente med å bruke penger på forventninger om at "alt blir billigere" i morgen.

Samfunnsøkonomien kan lett havne i en ond sirkel:

  • Bedrifter må innskrenke eller legge ned produksjonen.

  • Det fører til oppsigelser.

  • Flere blir arbeidsledige.

  • Den økonomiske veksten avtar.

Advarsel

Sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF), Christine Lagarde, advarte for et par dager siden EU og eurolandene mot en slik utvikling.

Den lave inflasjonen "dreper" evnen til å skape nye arbeidsplasser som er helt nødvendig, understreket hun.

Arbeidsledigheten i eurolandene har ikke vært så høy siden valutaunionen i EU ble opprettet i 1999. Ledigheten har "bitt seg fast" på rundt 12 prosent i over ett år. I de mest utsatte eurolandene som Hellas og Spania er ledigheten over 25 prosent og ungdomsledigheten mellom 50 og 60 prosent.