Russlands president Vladimir Putin lot seg ikke plage av økonomiske bekymringer i helgen.

Han valgte å dra til OL-byen Sotsji for å kaste glans over det første russiske Grand Prix-stevnet i Formel 1-billøpet fremfor å ta i mot Kinas statsminister Li Keqiang som kom til Moskva på offisielt besøk.

Økonomi kommer helt sikkert til å stå høyt på dagsordenen når de to politiske lederne møtes til politiske samtaler.

«Ond sirkel»

— Russland er inne i en ond sirkel med tilnærmet nullvekst, høy prisvekst og en valuta i fritt fall. De vestlige straffetiltakene har dramatisk forsterket det verst tenkelige scenario, sier Natalia Orlova i den russiske storbanken Alfa Bank til nyhetsbyrået Reuters.

I forrige uke fastslo Det internasjonale pengefondet (IMF) at de økonomiske utsiktene er svekket.

Pengefondet mener veksten har stagnert helt i år og har foretatt en kraftig nedjustering av sine vekstanslag for neste år. Landet risikerer en ny økonomisk nedgangsperiode.

Investeringene er på vei ned. Store utenlandske selskaper som amerikanske Blackstone, ett av verdens største oppkjøpsselskaper, og programvareselskapet Adobe har de siste ukene trukket seg helt ut av Russland.

Kapitalflukten bremset

Likevel har ikke den store kapitalflukten, som landet opplevde etter den militære overtagelsen av Krimhalvøya fra Ukrainia i vinter, fortsatt gjennom andre og tredje kvartal, viser tall fra den russiske sentralbanken.

Hittil i år har netto kapitalutgang vært på 84 milliarder dollar (550 mrd. kr) mot 77 milliarder dollar (500 mrd. kr) på samme tid i fjor.

Problemene i russisk økonomi oppsto lenge før anneksjonen av Krim og konflikten i Øst-Ukraina, skriver det britiske nyhetsmagasinet The Economist.

«Kremls skyld»

Landets tidligere vekstmodell, hvor overskuddet fra olje— og gassalget ble kanalisert inn i forbrukerøkonomien, tok slutt omtrent samtidig med at Vladimir Putin kom tilbake som president i 2012.

Den økonomiske stagnasjonen er langt på vei selvpåført av makthaverne i Kreml, og forsterkes ytterligere av de vestlige straffetiltakene mot landet, skriver det britiske nyhetsmagasinet.

Putins tidligere finansminister Aleksej Kudrin har sagt at den økonomiske veksten kommer til å ett prosentpoeng lavere hvert år i de neste årene.

— Vi kommer til å balansere på kanten av nye nedgangstider hele tiden, sa han til en forsamling av investorer i Moskva.

Oljeavhengig

Russland er sårbar for fallet i olje- og gassprisene.

I forrige måned la regjeringen frem et langtidsbudsjett hvor en av forutsetningen for en årlig vekst på 1,5 prosent i perioden 2015-17 er en gjennomsnittlig oljepris på 100 dollar fatet.

Fredag falt prisen på nordsjøolje til under 90 dollar fatet.

Beregninger som er foretatt av det russiske konsulentselskapet Economic Expert Group viser at et fall i oljeprisen på 1 dollar fatet fører til et inntektstap for den russiske statskassen på 2,3 milliarder dollar (15 mrd. kr).

Olje- og gassinntektene utgjør omtrent halvparten av de russiske statsinntektene.

Eksportoverskudd

Rubelfallet svekker utenriksøkonomien, men fortsatt har Russland et romslig overskudd i driftsbalansen med utlandet takket være de store eksportinntektene fra olje- og gassalget til utlandet.

Hittil i år har rubelen falt 18 prosent i verdi målt mot amerikanske dollar. Bare siden begynnelsen av september har rubelen falt 8 prosent.

Det er det største rubelfallet siden den globale finanskrisen i 2008 da rubelens verdi ble svekket med 30 prosent.

Sentralbanken har siden anneksjonen av Krim i mars måned, brukt over 40 milliarder dollar (260 mrd. kr) på støttekjøp av rubel.

Store valutareserver

Men Russland har fortsatt 450 milliarder dollar (2950 mrd. kr) i utenlandsk valuta og gull i sin beholdning av valutareserver.

Den velstående og voksende russiske middelklassen er tilsynelatende ikke bekymret for svakere valuta. De frykter åpenbart ingen gjentagelse av finanskrisen i 1998 da mange tapte alle sparepengene sine da rubelen kollapset.

— I de siste årene har jeg spredt mine beskjedne sparepenger på en blanding av rubler, dollar og euro for å minimalisere valutarisikoen, så jeg har ikke lidt noe stort tap, sier Sergej Elin, adm. partner i et revisjons- og konsulentselskap i Moskva til nyhetsbyrået Reuters.

— Det er ingen følelse av panikk, delvis fordi folk forstår at rubelen er svekket på grunn geopolitiske forhold, sier han.

Den samme avslappede holdningen har Tatjana Liberman, sjef for et kjøpesenter i byen Jekaterinburg.

— Jeg har ikke så mye å tape. Dette er ikke 1998. Da var vi virkelig skrekkslagne, men vi kom oss også gjennom 2008 og synes å ha blitt immune, sier hun.

Les også: