Hadde vi bedt tilfeldig forbipasserende på gaten ramse opp navnet på fem statsråder, er det tvilsomt om Ine Marie Eriksen Søreide ville blitt nevnt. Likevel, i vår kåring er hun den eneste som ser sekseren.

De siste åtte ukene har vi hatt over 150 samtaler med kilder rundt statsrådene. Vi har intervjuet kilder på Stortinget, i Regjeringen, departementene, forskningsmiljøene, interesseorganisasjoner og flere til. I tillegg til vår egen vurdering har hver statsråd blitt evaluert av minst åtte kilder, som regel flere.

Les saken:

Noen er godt i gang — noen ikke

Bildet som avtegner seg er foreløpig. Mange av statsrådene har bare nettopp kommet i gang med tidkrevende prosesser. Men etter ett år kan vi i hvert fall si noe om hvem som har hatt en god start – og ikke.

Et knippe statsråder har kommet godt i gang. Forsvarsministeren er det fremste eksempelet.

Det er gode nyheter for statsminister Erna Solberg at det samme gjelder mange av de statsrådene hun har gitt de viktigste oppgavene. Jan Tore Sanner, Siv Jensen, Bent Høie og Ketil Solvik-Olsen er fire eksempler i tunge departement. Dessuten mener vi statsministeren selv har etablert seg som en god leder for landet og sitt regjeringslag.

Samtidig har Regjeringen flere statsråder som har fått en direkte dårlig start. Verst har det gått for miljøvernminister Tine Sundtoft. Hun sliter så mye med tilliten at hennes evne til å sikre politiske resultater fremover er svekket.

Plattform for gjennomføring viktigst

I vår gjennomgang av statsrådene argumenterer vi for disse konklusjonene. Og mange flere.

Fire stikkord har vært førende.

*** Resultater**

*** Politisk håndverk**

*** Synlighet**

*** Ledelse av eget departement**

Resultater skal telle tyngst. Statsråder må vise evne til å prioritere, sette dagsorden og omgjøre mål til handling. Men for de fleste av statsrådene er det for tidlig å si noe skråsikkert om resultater. Derfor har vi festet oss ved om statsrådene i sitt første år har skaffet seg en posisjon som gjør dem i stand til å sikre resultater for Regjeringen fremover.

Når forsvarsministeren på ett år har bygget en så trygg plattform i og utenfor Forsvaret, er det et godt utgangspunkt for å gjennomføre Regjeringens politikk.

Når miljøministeren står så svakt i mange miljøer etter et år, er det betydelig vanskeligere for henne å komme videre de neste årene.

Ledelse sentralt etter hvert

For noen av statsrådene har også politisk håndverk veid tungt. Det gjelder særlig de statsrådene som har en krevende situasjon i Stortinget og som er avhengige av å få andre aktører med seg for å få noe gjort.

For en del av statsrådene er det dessuten viktig å synes, å vise seg frem. For forsvarsministeren er det ikke det, men for Frp og Regjeringen er det viktig at Solvik Olsen reiser landet rundt med flomlyset på.

Samtidig har vi forsøkt å utfylle dette bildet, som ofte teller så mye i vårt syn på statsråder, med hvordan ministrene også fungerer internt, som ledere av sine departement. Det er det vanskelig å få hull på. Mange i embetsverket tolker lojalitet til sin statsråd som et krav om taushet. Men for oss har det vært viktig å forsøke. Ambisjonen har vært å vurdere statsrådene som politiske ledere, ikke som utspillsmaskiner. I det perspektivet er ledelse av departementene viktig. Når tiden går er det en nøkkel til gjennomføring av politikk.