– Man må bli vant til å tåle å være upopulær. Når du er en kapitalforvalter, må du bli vant til at folk ikke er enige i investeringene dine. Hvis de gjør det, er det vanligvis ikke en veldig god investering, sa Tangen til det internasjonale nyhetsbyrået Bloomberg mandag.

Tirsdag stiller Tangen til sin første dag på jobb som administrerende direktør for Norges Bank Investment Management (NBIM), organisasjonen som forvalter Oljefondet.

Hvor populær Tangen til slutt blir blant ansatte, politikerne og oss eierne av Oljefondet, avhenger av hvordan han håndterer en rekke utfordringer. De handler om langt mer enn bare å treffe på investeringer.

Sentralbanksjef Øystein Olsen (til venstre) og finansminister Jan Tore Sanner (H) er avhengige av langsiktig, bred politisk tillit til forvaltningen av Oljefondet. Foto: Olav Olsen

1. Få bred politisk tillit

Tangen er en europeisk stjerne innenfor kapitalforvaltning, og han bør fra dag én kunne få tillit fra de ansatte i NBIM-organisasjonen. Men Tangen har en stor jobb å gjøre for å få bred tillit på tvers av politikken.

En kilde minner Aftenposten/E24 om at det var under en finansminister fra SV at andelen aksjer fondet skulle investere i, ble utvidet til 70 prosent. Og at det har vært bred politisk enighet om ikke å forsyne seg mer av fondet årlig enn den såkalte handlingsregelen tilsier.

Både dersom den disiplinen skal bestå, og om Norges Bank/Finansdepartementet skal få til andre endringer, må det ligge en tillit i bunn. Ikke bare til de to institusjonene, men også til ledelsen av NBIM, sies det til Aftenposten/E24.

Finansprofessor Karin Thorburn er spent på om Tangen i større grad vil utnytte Oljefondets rammer for aktiv forvaltning. Foto: Marit Hommedal, NTB scanpix

2. Bestemme grad av aktiv forvaltning

Tangen kommer til Oljefondet med en bakgrunn som hedgefond-forvalter. Han har hele karrieren tatt aktive valg når det gjelder hvilke selskaper han har investert i. Mange lurer på om Tangen vil ta til orde for mer aktiv forvaltning og i mindre grad la Oljefondet «bare» følge internasjonale indekser.

– Det er naturlig å se for seg at han tror på aktiv forvaltning. Oljefondet har ikke utnyttet fullt ut rammene de har fått for aktiv forvaltning, så jeg vil tro at han vil legge seg nærmere opp til grensene som er satt, sier professor Karin Thorburn ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Hun viser til at det i årene med Yngve Slyngstad som leder var mange dragkamper mellom NBIM og Finansdepartementet. Det gjaldt både om graden av aktiv forvaltning i børsnoterte selskaper og om mulighetene til også å investere i selskaper som ikke er børsnoterte.

Har lovet å holde mandatet

– Han er karismatisk, og han har litt «til gode» hos Olsen. Så det er en risiko for at det kan bli et press fra Tangens side til å utvide Oljefondets aktive forvaltning, sier Thorburn.

Signalene Tangen har gitt hittil, har dog kun handlet om å bygge enda mer systematikk i forvaltningen, for, ifølge Tangen, å kunne «lage prosesser som gjør at resultater er repliserbare over tid».

– Jeg er veldig klar over rammeverket vi opererer innenfor med et detaljert mandat fra Finansdepartementet, sa Tangen da hans ansettelse ble offentliggjort i mars.

På sin første pressekonferanse i mars sa Nicolai Tangen (på TV-skjermen) at hans jobbmandat er å skaffe «best mulig avkastning innenfor de rammene som er gitt av storting og finansdepartement». Foto: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix

– Avstå fra fristelse

Hva kan så Tangen gjøre bedre innenfor dagens mandat?

– Tangen må vise at han kan forbedre ytterligere den smarte og systematiske indeksforvaltningen som NBIM er blitt gode på. I tillegg må han prøve å skape risikojustert meravkastning i den spekulative delen av NBIMs aksjeforvaltning, sier Halvor Hoddevik i Rann Consulting.

Hoddevik har i flere år fulgt Oljefondet og vært aktiv i det offentlig ordskiftet om hvorvidt Oljefondet har oppnådd noen risikojustert meravkastning fra sin aktive forvaltning eller ikke.

Hoddevik er blant dem som sier «ikke».

– Jeg håper at han klarer å avstå fra fristelsen til å øke omfanget av den spekulative delen av NBIMs forvaltning, sier Hoddevik.

Blir dagens nestsjef i NBIM, Trond Grande (bildet), med videre når Nicolai Tangen skal sette sammen sin nye ledergruppe? Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

3. Bestemme ny organisering av NBIM

Både Tangen og Nordea Norge-sjefen Snorre Storset, som ifølge Dagens Næringsliv var i finalen om jobben som ny oljefondssjef, var eksterne kandidater. Flere Aftenposten/E24 har snakket med, tror det betyr at Norges Banks hovedstyre ønsker en kraftig fornyelse og endring av NBIM-organisasjonen.

I dag er det 12 stykker i ledergruppen, inkludert administrerende direktør. Av disse er tre kvinner og bare én utlending.

Alle med unntak av én er rekruttert til toppledelsen fra internt i NBIMs organisasjon. Det blir spennende å se om Tangen med sin bakgrunn fra internasjonal finans vil rekruttere noen eksterne til sin nye toppledelse, og om han øke antallet utlendinger i ledergruppen.

NBIM har i dag cirka 550 ansatte fra 38 land.

Her i Ugland House på Cayman Islands har både AKOs hedgefond og Oljefondets niende største investering, Tencent, sine respektive forretningsadresser/postbokser. Foto: David McFadden, AP/NTB scanpix

4. Fronte skatteparadissaker

Fremover blir det Tangen som skal fronte Norges Banks holding til de såkalte skatteparadisene. Det kan bli en utfordring både fordi han selv har gjort aktiv bruk av slike jurisdiksjoner i egen hedgefond-struktur, og fordi Oljefondet har hundrevis av milliarder investert i selskaper registrert på de samme stedene.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) varslet uansett, på en nylig avholdt pressekonferanse, at «nye initiativ knyttet til skatt og åpenhet» fra regjeringen vil bli «diskutert med Stortinget».

Så blir det Tangens jobb å gjennomføre det regjering og storting blir enige om.

5. Holde avstand til AKO Foundation

Selv etter å ha gitt bort eierandelen i forvaltningsselskapet AKO Capital til stiftelsen AKO Foundation henger det ennå i luften noen spørsmål rundt mulige interessemotsetninger.

I AKO Foundations styre sitter det nemlig et flertall såkalte nærstående til Tangen. Selv om ingen lenger kan hevde at han kunne komme til å berike seg selv, så kan det hevdes at Tangen fortsatt har en egeninteresse av at stiftelsen han brenner for, blir tilført penger.

Om dette vil bli et stridstema i fortsettelsen, avhenger trolig av om styret i et datterselskap av AKO Foundation som skal eie andelen i AKO Capital, virkelig vil fremstå som uavhengig av stiftelsen.

Stiftelsen AKO Foundation har gitt rundt en halv milliard kroner til kunstinnkjøp og til ombyggingen av en silo i Kristiansand til kunstmuseum. Foto: Illustrasjon: Mestres Wåge Arquitectes/BAX-MPAS

6. Unngå omdømmesmell på skatt

Tangen og hans nå ekspartnere i AKO Capital har en skattestrid gående med britiske myndigheter. Dersom de vinner, kan Tangen alene få tilbake cirka 300 millioner kroner i innbetalt skatt.

– En ting er at det er lov å drive skatteplanlegging, og å gå til retten om man er uenig i en skatteetats vedtak. Men det er noe annet hvordan det ser ut nå som Tangen ikke lenger bare er en privat investor, men er lederen for et norsk statsfond. Det er en stor forskjell. Det kan sees på som aggressivt fra omverdenen, sier Karin Thorburn ved NHH.

Det er skatteinnkreverne i britiske HM Revenue & Customs som Tangen er i strid med om hundrevis av millioner kroner. Foto: Suzanne Plunkett, Reuters/NTB scanpix