Angrepene gjorde det i mange timer av gangen umulig for kunder og brukere å komme inn på nettstedene. Et av angrepene var rettet mot DNB og lamslo både nettbank og alle andre nettbaserte tjenester fra banken.

De tre kjøpte seg kapasitet på utenlandske servere til å gjennomføre angrepene av typen tjenestenektangrep.

Angrepene ble gjennomført med så stor kraft at datasystemene de gikk løs på knelte under den enorme trafikken, men de tre skrøt på nettet av det de gjorde.

Pågrepet midt i angrepet

De tre ble avslørt av hackersamfunnet Anonymous, som offentliggjorde navnene deres. Da politiet gikk til aksjon mot den første av dem, var han midt i gjennomføringen av et angrep.

— Jeg skjønte at det var ulovlig da det kom inn en politimann som sa «hendene bort fra tastaturet». Da tenkte jeg «å shit, nå har det gått galt», fortalte hovedtiltalte, en 20 år gammel IT-student fra Oppland, da han forklarte seg i retten.

Han hadde kontakt med en av de andre på Skype mens angrepet pågikk. Den andre fikk plutselig politiet på øret i stedet for kameraten.

Fikk lykkerus

En av de andre tiltalte ble i retten spurt om hva han følte da han lyktes med et angrep.

— For å være ærlig, «dette fikk jeg til», en gledesrus. Først startet jeg med å trykke litt, men så ble det til at jeg trykket hele tiden, fortalte 20-åringen.

Det var nemlig så enkelt, når de tre først hadde kjøpt tilgang til de kraftige verktøyene på nettet, var det bare for dem å trykke på en knapp.

Under straffesaken i Nedre Romerike tingrett erkjente alle seg skyldige etter tiltalen som Kripos hadde tatt ut mot dem, etter bestemmelsen om grovt skadeverk i straffeloven fra 1902.

Nedre Romerike kom til at det ikke var tvil om at den gamle paragrafen, med de endringene som er gjort de siste årene, kan brukes mot denne typen kriminalitet.

Samfunnsstraff

Alle tre ble dømt etter tiltalen og straffen ble samfunnsstraff, henholdsvis 85 og 87 timer, for to av dem og 14 dager betinget fengsels for tredjemann. Ingen av dem er straffedømt tidligere.

Retten legger i dommen vekt på at det gjelder klare allmennpreventive hensyn i saken, men samtidig har dommerne fått det klare inntrykk av at de tre angrer på det de har gjort og at det ikke er fare for gjentagelse.