Ny rapport: Endringene vil tilta i styrke de neste tiårene, og vil forandre det Europa vi kjenner – både på land, i innsjøene og elvene, til fjells og i havene rundt oss.
Dette fremgår av et utkast til delrapport 2 fra FNs klimapanel som Aftenposten har fått tilgang til. Rapporten, som skal være ferdig i mars neste år, tar for seg konsekvensene for natur og mennesker av den oppvarming og de klimaendringer som er påvist i første delrapport.
Sikrere enn før
Forskerne skriver at på de fleste områder er de sikrere på hva som har skjedd til nå og vil skje fremover, enn de var i forrige rapport som kom i 2007. Samvirke mellom klimaendringer og andre måter mennesker påvirker miljøet på forsterker sårbarheten og konsekvensene for både natur og mennesker, heter det. Flere ekstreme klimahendelser de siste årene som stormer og flommer viser at mange økosystemer og byområder er «betydelig mer utsatt» enn man tidligere har trodd.
Over hele kloden er det påvist omfattende endringer i vannsystemene som følge av endret nedbørsmønster og smelting av breer. Planter og dyr over hele kloden har fått endret utbredelse og sesongvariasjonene er til dels sterkt forskjøvet. I mange av klodens økosystemer både i hav, ferskvann og på land pågår omfattende endringer som vil føre til at tusener av arter utryddes.
Har «vedtatt» 2 grader
Klimapanelet bruker flere modeller for å si hva som vil skje fremover. Modellene varierer ut fra hvor store utslippene blir de neste tiårene.
På klimatoppmøtet i København i 2009 ble det såkalt bestemt at global oppvarming skal begrenses til to grader. Det krever store utslippskutt, som verden foreløpig ikke er i gang med. Utslippene pr. i dag peker mot at opp mot fire grader er mer sannsynlig enn to grader i forhold til førindustriell tid. Foreløpig er det blitt knapt 0.9 grader varmere.
På vei mot 4 grader pluss
I rapporten skriver forskerne at fire grader vil føre til svært store konsekvenser både for biologisk og menneskelige systemer på kloden. Eksempler; Omfattende global massedød av korallrev, redusert matproduksjon i mange regioner, hyppige hetebølger og et økt havnivå som vil oversvømme øystater over hele verden. Omfattende sult og sykdom i Afrika sør for Sahara og store økologiske endringer verden rundt som følge av irreversibel nedsmelting av Grønlandsisen. Det er også økt fare for en kollaps av isberget i Vest-Antarktis, skriver forskerne i rapportutkastet. Irreversibel nedsmelting av tundraen vil føre til så store utslipp av klimagasser at mange klimaendringer vil akselerere ut av all mulig menneskelig kontroll.
Europa slipper ikke
Klimaendringer rammer og vil ramme svært ulikt rundt i verden. Generelt vil tropiske strøk rammes hardere enn lenger nordover. Men også Europa vil stå overfor store endringer.
Her er noen av dem som vil ramme nærmest oss:
Isbreene i Alpene vil fortsette å smelte. Økt fare for jordskred i Alpene og i Nord-Europa. Flere og større flommer både langs kysten og innlandet, skadekostnadene vil øke betydelig.
Våren kommer langt tidligere enn før og nye fremmede arter sprer seg raskt over hele Europa. Trekkfuglene kommer tidligere, men insektene henger etter. Det skaper matmangel i hekketiden. Disse endringene vil fortsette og akselerere, og vil etter hvert føre til lokal utryddelse av mange plante— og dyrearter.
Sørlige plankton- og fiskearter trekker nordover og fortrenger nordlige arter.
Høyere havnivå og kraftigere flommer og stormer vil kreve store investeringer for å sikre bebyggelse og infrastruktur.
Økt dødelighet i flere og kraftigere hetebølger, spesielt i Sør-Europa.
Flere og større insektangrep på skoger i nord og fra skogbranner i sør.
Veksten i kornavlingene har allerede stagnert i flere regioner, og etter hvert er det fare for reduserte avlinger som følge av hetebølger og/eller kraftigere nedbør.
Spesielt store endringer i økosystemene i arktiske strøk som følge av at oppvarmingen er større der enn i resten av verden og av at sjøisen smelter. Mange arter vil ikke tåle endringene og/eller de vil bli utkonkurrert av nye arter som kommer sørfra.
Eksempler på at klimaforskerne er blitt sikrere på hva som vil skje de neste tiårene:
FERSKVANN – MER OG MINDRE:
Mer nedbør på høye breddegarder, mindre i tørre tropiske områder. Redusert tilgang på vann vil redusere matproduksjon i tørre områder. Både mer og mindre vann vil redusere den økonomiske veksten i de fleste u-land.
Antall flommer og omfanget av flommer vil øke i mange regioner både i nord og i tropiske regioner.
HAV OG KYST:
Lavtliggende kystområder og øyer vil oversvømmes stadig oftere som følge av høyere havnivå og kraftigere stormer.
I 2010 ble anslagsvis 270 millioner mennesker utsatt for 100-årsflommer. I 2050 vil tallet være 345 millioner. Forskerne hevder at de årlige kostnadene av kystflommer i 2100 vil beløpe seg til 300 milliarder dollar. Kostnadene kan begrenses til en tredjedel med omfattende mottiltak.
Antall arter i havet vil øke ved høye breddegrader og bli redusert ved lavere breddegrader – noen som kan føre til at fiskeriene i nord kan øke sine fangster med 30–70 prosent, mens de i sør vil bli redusert med 40–60 prosent.
Endringer i vindmønstre og vindstyrke, endret havnivå, intensitet i stormer og bølger vil sterkt påvirke industri kystområder, skipsfart og olje— og gassproduksjon.
ØKOSYSTEMER PÅ LAND:
Fortsatt er menneskenes utbygginger, overforbruk av vann og annen forurensning en større trussel mot økosystemene enn klimaendringer. Men klimaendringer fører til økt stress, og vil i løpet av noen tiår overta som den drivende ødeleggende faktoren.
Over hele verden trekker arter nordover og oppover i høytliggende områder, og fortrenger arter som lever der i dag.
Klimaendringer vil gradvis føre til utryddelse av arter og økosystemer. En betydelig del av plante— og dyreartene i verden vil bli truet av utryddelse dette århundret.
Omfattende skogsdød i mange regioner vil skje raskere enn forskerne trodde tidligere. Vil påføre skogeiere, lokalsamfunn og land store økonomiske tap.
Store deler av våre historiske CO2-utslipp er tatt opp av planter på land og i havet. Etter hvert som det blir varmere vil disse frigjøres, og igjen havne i atmosfæren og forsterke oppvarmingen ytterligere.
MATPRODUKSJON:
Det blir mindre mat å fordele på flere mennesker.
Produksjonen av hvete, ris og mais vil bli redusert i tempererte strøk (områdene mellom tropene og arktiske strøk), dog med motsatt effekt i enkelt områder som vil nyte godt av et varmere klima.
Matproduksjonen vil med stor sikkerhet falle kraftig i lavtliggende områder og føre til mer hungersnød, spesielt i Afrika sør for Sahara.
Ulike tilpasningstiltak både i arter som dyrkes og måten man driver jordbruk på kan redusere fallet i produksjon, i hvert fall med en oppvarming under tre grader.
DER VI BOR:
Fortsatt økt befolkning i byer, som ofte ligger ved kysten, vil øke antallet som rammes av klimarelaterte hendelser som stormer, flommer og redusert tilgang på ferskvann.
Reduserte avlinger vil redusere muligheten for selvberging utenfor byene, spesielt i utviklingsland.
Reduserte avlinger vil føre til økte matpriser og føre til økte forskjeller mellom dem som kjøper og dem som selger mat.
Mange lavtliggende områder, også i den rike verden, kan bli ubeboelige som følge av høyere hav og flom.
Klimaendringer vil føre til kraftig økning av migrasjon (flyktningestrømmer) fra områder hvor det blir umulig å bo bla som følge av tørke, reduserte avlinger og flom.
Både flyktningestrømmer, endringer i sjøisen, fordeling av vannressurser og at de store fiskeressursene flytter på seg kan føre til økt rivalisering og økt spenning mellom stater.
HELSEN VÅR:
