Regjeringen: 3.200 bedrifter får strømstøtte

Det opplyser næringsminister Jan Christian Vestre på en pressekonferanse fredag.

Pengene skal gå til strømeffektiviserende tiltak og til å betale deler av strømregningen.

– Vi har brukt opp rammen som stortinget besluttet på 2,8 milliarder kroner. Alle bedrifter som har søkt vil få utbetalt pengene før jul, sier Vestre.

Næringsministeren sier at det totalt er 3200 bedrifter som har søkt på ordningen. Det betyr at alle som har søkt får støtte.

– Kun rundt 15 prosent av bedriftene som regjeringen mente var kvalifiserte har søkt. Har ordningen truffet godt nok?

– Ambisjonen var å hjelpe utsatte bedrifter. Og våre modeller viser at det er omlag 20.000 som er kvalifisert for den ordningen, også ser vi nå at det er 3200 som har søkt. Alle som søker får penger.

– Hadde du ikke håp om at det kunne bli flere?

– Nei, ordningen er ment å treffe om lag 20.000. Det mener vi fremdeles at den gjør, også er det 3200 som har søkt. Det mener vi at må være opp til hver enkelt bedrift om de velger å søke, sier Vestre.

– Tidenes enøk-satsing

Bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak vil kunne få dekket inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. I tillegg kan bedrifter få dekket inntil 50 prosent av investeringskostnaden av enøktiltak.

– Dette har sannsynligvis vært en av tidenes største enøk-innsatser. Summen av tiltakene vil gi en netto strømbesparelse på 500 gigawattimer i året. Det tilsvarer et gjennomsnittlig strømforbruk til 30.000 husholdninger, sier næringsministeren.

Fastprismarkedet går tregt

Strømstøtteordningen er midlertidig og går ut ved slutten av året. Videre er det fastprisavtaler som gjelder.

– Det har bare gått en liten uke siden de første strømleverandørene begynte å tilby fastprisavtaler, og allerede nå ser vi femårsavtaler ned mot 80 øre og at treårskontraktene har falt nesten 25 prosent i pris de siste dagene.

Vestre sier videre at han synes det er for få kraftselskaper som har begynt å tilby slike avtaler.

– Det går fortsatt ganske sakte. Derfor har jeg en oppfordring til kraftselskapene. Vær så snill å være med på denne dugnaden, sier Vestre.

Utelukker ikke å ta opp igjen støtteordningen

– Hvis vilkårene for fastpris ikke endrer seg og prisene holder seg for høye, er det da aktuelt å ta opp igjen strømstøtteordningene, eller er konkurranse mellom kraftselskapene det eneste håpet man har?

- Vi håper og tror at konkurransen skal presse prisene ytterliggere nedover. Dette er det viktigste grepet vårt, og i dag kan ikke jeg hverken åpne for eller utelukke at det kan være aktuelt med andre tiltak, men nå har vi fult trøkk på å få fastprismarkedet opp og stå. Og jeg vil heller ikke gjøre tiltak som slår beina under det markedet vi forsøker å skape, sier han.

Regjeringens strømgrep

Fristen for å søke strømstøtteordningen for næringslivet gikk ut ved midnatt natt til mandag.

Ordningen skal hjelpe bedrifter med å takle høye strømpriser. Den midlertidige ordningen gjelder for oktober-desember 2022, og heter formelt energitilskuddsordningen.

Regjeringen har satt av tre milliarder kroner til strømtiltak til næringslivet, og næringsminister Jan Christian Vestre sa i september at de håpet å starte utbetalingene i november.

Støtteordningen var anslått å kunne hjelpe om lag 20.000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser.

For å få støtte må strømutgiftene utgjør minst tre prosent av omsetningen. Da kan bedrifter få dekket 25 prosent av strømprisen over 70 øre kilowattimen, eller 45 prosent om bedriften også innfører enøktiltak.

Bedriftene kan maks få 3,5 millioner fra ordningen, og bedrifter som får støtte får ikke ta utbytte i 2023.

Regjeringen har også tatt grep for å få på plass langsiktige fastprisavtaler til bedrifter. En skatteendring skal gjøre det lettere å tilby disse avtalene.

Dette er hovedløsningen regjeringen har kommet med for å hjelpe næringslivet med å takle høye strømpriser fra nyttår, da støtteordningen utløper.

Fastprisavtalene som er blitt lansert så langt har fått kritikk både fra næringslivet og opposisjonen, blant annet for at prisnivået er for høyt.