De loddrette strekene – noen tykke, andre tynne – er allerede byttet ut på enkelte av Menys varer.
– Vi har hatt den strekkoden her i 50 år, men den er ikke noe mer enn en identifikator til hvert enkelt produkt, sier administrerende direktør Geir Paulsen i GS1 Norway, organisasjonen som står bak strekkodene.
Erstatteren er todimensjonal og har plass til langt større mengder informasjon. For dagligvarehandel er første oppgradering informasjon om holdbarhet.
Assisterende butikksjef Elias Ben Mustapha på Meny Løren demonstrerer ved å skanne en karbonadedeig med mobilappen:
– Nå forteller den meg at jeg har 126 sånne med utløpsdato 7. mai.
Det er en veldig grei mengde, forteller han. Og skulle salget bli dårlig fremover, vil teknologien hjelpe ham å oppdage de utgående varene før det er for sent.
– Det sparer meg enormt med tid. Før måtte vi gå runder i butikken og sjekke alt manuelt. Det kunne ta timevis. Nå får jeg mer kontroll over matvarene og kan bruke tiden min på å levere en enda bedre butikk.
10–15 prosent mindre svinn
Siden februar har Norgesgruppen – som eier butikkjedene Kiwi, Meny, Spar og Joker – så smått startet å rulle ut de nye 2D-kodene.
Nå finnes de på 50 ulike produkter. Neste uke blir det 25 nye. Foreløpig kun på kjøtt, men snart kommer de også på fisk.
– Vi vil kaste minst mulig, og særlig ikke kjøtt, som både er klimaintensivt og koster mye penger, sier bærekraftsdirektør Signe Bunkholt Sæter i Norgesgruppen.
Norge hadde matsvinn på 454.350 tonn i 2020. Forbrukere står for nesten halvparten. Dagligvareleddet kastet på sin side 67.400 tonn mat, i underkant av 15 prosent av totalen.
Et pilotprosjekt fra 2019/2020 antyder at de nye kodene kan hjelpe mye. Bunkholt Sæter venter at de kan redusere mengden mat kastet med 10 til 15 prosent, men at de håper på enda mer.
– Dette blir en gamechanger for å få ned matsvinnet, sier Geir Paulsen i GS1.
Standardiseringsorganisasjonen har en ambisjon om at alle butikker i verden skal kunne lese todimensjonale koder i løpet av 2027.
Og med tiden er planen at 2D-kodene skal erstattes med de etter hvert ganske velkjente QR-kodene. Det vil kunne gi muligheter også for forbruker.
– Man kan for eksempel ha en «mitt kjøleskap»-side i Meny-appen med oversikt over hva du har kjøpt og når det går ut på dato. Så kan du få beskjed om at nå kan du lage vafler eller fiskesuppe med varene som er i ferd med å gå ut på dato, sier Bunkholt Sæter.
Ting tar tid
Så hvis butikksjefen sparer tid, Norgesgruppen sparer penger og klimaavtrykket reduseres – hvorfor skjer det da en så forsiktig utrulling, tre år etter et vellykket pilotprosjekt?
Svaret er like forutsigbart som det er kjedelig: Ting tar tid når så innarbeidede, standardiserte systemer skal endres.
For det første må produsentene ta grep. Det er de som setter på emballasjen, så de må ha riktige printere.
Deretter må kjedene ha teknologien til å lese de nye kodene. Norgesgruppen har bestemt seg for å være tidlig ute og har oppgradert kassesystemene i alle sine butikker.
Dette kommer ikke til å skje samtidig for alle aktørene, så i en periode vil leverandørene være nødt til å lage etiketter med to forskjellige goder.
Inntil videre er det kun på Norgesgruppens egne merkevarer man kan finne 2D-kodene, men Bunkholt Sæter forteller at de samarbeider med selskaper som Gilde-eier Nortura.
– Vi har satt oss som mål å kaste null kjøtt innen 2025. Da må vi ha dette på plass. Vi kan ikke være avhengig av manuelle datorunder i butikk.