Denne uken kom Energikommisjonen med sin oppskrift på hvordan Norge kan sikre billig strøm og nå målene om klimakutt og ny industri.
Kommisjonen etterlyser 40 terawattimer (TWh) i økt produksjon og 20 TWh energieffektivisering innen 2030, noe som krever «ekstraordinære grep».
Ordfører Gyro Heia (Sp) i Birkenes kommune i Agder tilhører mindretallet i Energikommisjonen, som tviler på at det er mulig å få bygget ut kraft så raskt som resten av kommisjonen sier.
– Jeg ser at det er nødvendig. Men jeg er ikke blant det flertallet som helt tror at vi kan klare helt å gjennomføre det før 2030, sier Heia til E24.
Kraften må nemlig bygges ut et sted. Dermed blir trolig kommunenes ønsker sentrale for om Norge når målet om 55 prosent klimakutt innen 2030.
– Kommunene er den største barrieren for å nå disse målene. Hvis ikke politiske myndigheter, bransjer og omgivelser innser at kommunene sitter på nøkkelen til løsningen, da har vi et problem, sier hun.
– Ikke uten konsekvenser
«Skal klimamålene nås, betyr dette massive behov for mer fornybar kraft», skriver Energikommisjonen i sin rapport. Norges mål er å kutte klimautslippene til 23 millioner tonn i 2030, fra 49 millioner tonn nå.
Det skjer svært få nye kraftutbygginger, mens forbruket er ventet å øke mye. Kommisjonen peker antyder at det kan være mulig å bygge ut 5–10 TWh vindkraft på land, 5–10 TWh vannkraft og 5–20 TWh havvind frem mot 2030.
Ordfører Hans-Erik Ringkjøb (Ap) på Voss tilhører flertallet i Energikommisjonen, som tror 40 TWh ny kraft til 2030 er mulig.
– Vi mener det. Men det kommer jo ikke uten konsekvenser. Det betyr at vi må ta grep, vi må bruke norsk natur. Da er det viktig å begynne med det enkleste og det som er minst konfliktfylt, sier Ringkjøb til E24.
Har snudd om vindkraft
Som ordfører står Gyro Heia selv midt i krysspresset mellom naturhensyn og lokal motstand mot vindkraft og behovet for mer kraft og nett for å sikre arbeidsplasser.
Denne uken sa kommunestyret i Birkenes nei til at norske Magnora og tyske RWE skulle få utsatt frist for kraftverket Oddeheia og Bjelkeberget. Selv har Heia vært både for og mot vindkraft i kommunen.
– Jeg har vært på begge sider av leiren, og jeg sa i utgangspunktet at jeg skulle være lojal mot et ja fra forrige kommunestyre. Jeg har vært opptatt av forutsigbarhet og stabilitet, sier Heia.
– Så sa jeg nei da jeg skjønte at vi i kommunen ikke kom til å bli tilgodesett med noe som helst av skatter og avgifter, kun eiendomsskatt på fem millioner, legger hun til.
Kan bidra til nyetableringer
Heia påpeker at det planlagte vindkraftverket i Birkenes kunne ha bidratt til oppgradering av en lokal trafostasjon. Uten kraftverket risikerer Birkenes å havne lenger bak i køen for oppgraderinger hos Å Energi (tidligere Agder Energi).
– Det betyr at vi kanskje ikke får nyetableringer av nye næringer og arbeidsplasser. Så det er et større bilde, det er ikke bare ja eller nei til vind, men også til nye næringer, sier ordføreren.
– Så nå er du for?
– Nå er jeg for.
Kommunestyret i Birkenes sa ifølge NRK nei til å utsette fristen for vindkraftverket med knappest mulig margin, 11 stemmer mot 10. Nå skal Olje- og energidepartementet vurdere saken, men trolig er det over og ut for kraftverket.
– Veldig tydelig
Voss-ordføreren er ikke umiddelbart klar for vindkraft i sin kommune, selv om han ser behovet for mer kraft i Norge.
– Frem til nå har vindkraftmotstanden vært veldig tydelig på Voss, sier han.
Ringkjøb understreker at kommunen allerede har mye vannkraft. Men alle kommuner må ta diskusjonen om konsekvensene av eventuell kraftmangel i Norge, mener Voss-ordføreren.
– Det er høy pris, det er avhengighet av import, vi taper kraftoverskuddet og vil slite med å nå klimamålene og får heller ikke etablert ny, norsk, grønn industri. Alle disse argumentene må være med, samtidig som man må diskutere konsekvensene for natur, sier han.
– Hvordan opplever du diskusjonen om vindkraft blant kommuner på Vestlandet?
– Man står i veldig vanskelige diskusjoner, sier Ringkjøb.
– Ønsker å være ansvarlig
Det å si ja til kraftutbygging kan ha stor politisk kostnad, men Heia ber politikerkollegaer vise ansvarlighet.
– La oss ikke være så opptatt av å være populære, men la oss være så ansvarlige at vi setter oss inn i fakta før vi sier ja eller nei, sier hun.
– Jeg vet at med mitt ja så blir jeg kanskje ikke gjenvalgt. Men jeg har tre barn som skal leve videre i denne verden, og jeg ønsker å være ansvarlig, sier Birkenes-ordføreren.
– Hvis ordførerne og kommunestyrene ikke setter av nye arealer, hva skjer da?
– Risikoen er enormt stor. Det betyr at vi ikke får mer kraftproduksjon, vi kommer til å ha et underskudd på kraft i løpet av 2026–27 ifølge analysene, sier Heia.
– Hvis vi synes det var ubehagelig med høye strømpriser i høst og frykten for rasjonering skapte fyr og flamme i kommentarfeltene og sosiale medier, så lykke til, for det kommer vi til å se igjen. Og da har vi valgt det, legger hun til.
– Sitter på en nøkkel
Energikommisjonen omtaler Norges klimamål for 2030 som «svært ambisiøse». Voss-ordfører Ringkjøb er enig i at kommunene står sentralt.
– Definitivt. Kommunene sitter på arealer, det er de som planlegger og må ta opp disse diskusjonene. Vi sitter på en nøkkel, sier han.
Energikommisjonen etterlyser et tempo på saksbehandlingen og kraftutbyggingen som Norge aldri tidligere har sett.
– Det er den utfordringen vi nå overleverer til regjeringen. Dere har allerede satt ambisiøse mål. Ergo må vi ha ambisiøse mål for det vi har utredet. Da må farten rett og slett veldig mye opp, sier Ringkjøb.
Opptatt av hjørnesteinsbedrift
Tilgang på kraft og nett er viktig for kommuner som ønsker nyetableringer, påpeker Heia.
– Da ser jeg at vi går glipp av dem hvis vi ikke har tilgang, sier hun.
Næringslivet i Birkenes kommune ønsker ikke å bidra til å vippe avgjørelsen i den ene eller andre retningen når det gjelder vindkraftverket, påpeker hun. Men mer kraft og nett kan bidra til å trygge arbeidsplasser, tror ordføreren.
– Vi har en hjørnesteinsbedrift med 220 ansatte i en ganske liten kommune, og det er kjempeviktig. De skal omstille seg fra gass til elektrisitet, sier Heia.
Hun snakker om selskapet 3B Fibreglass, som blant annet leverer glassfiber som brukes i turbinbladene i vindkraftverk samt i bilindustrien. Selskapet opplyste i fjor til E24 at det bruker 0,16 TWh energi per år, og at en tredjedel av dette er strøm.
– De trenger mer energi, men de er mest opptatt av nettilgang og oppgradering av nettet for å få stabil og forutsigbar energi. Men de er kjempetydelige på at de ikke skal være med på å si det ene eller det andre om etableringen av vindkraftverket, sier ordføreren.
– Ikke score billige poeng
Heia har et hjertesukk til sine politikerkollegaer: de må legge bort kjepphestene og bli enige om de lange linjene.
– Jeg mener at kraftpolitikken er en langsiktig sak om helt avgjørende infrastruktur, og jeg skulle ønske den ikke ble preget av politisk farge, sier hun.
– Litt som vi så i pandemien, da sto alle fargene samlet. Det må vi også gjøre i kraftpolitikken. Ikke score billige poeng, men være ansvarlige og langsiktige, sier Birkenes-ordføreren.