Stor åpenhet og lett tilgjengelige inntektstall ga i fjor 800 millioner mer i skatt fra næringsdrivende. Åpenheten virker disiplinerende og gjør det mer risikabelt å jukse.

Åpenhet i ligningen fører til at næringsdrivende blir ærligere når de skriver selvangivelsen.

At ligningen blir lett tilgjengelig for alle enten på internett eller i form av trykte skattelister, fører i seg selv til at oppgitt inntekt øker med rundt 13 000 kroner, regnet som gjennomsnitt over alle næringsdrivende. Tallet er anslått på inntektene for 2011. Større åpenhet styrker med andre ord skattemoralen. Dette er konklusjonen i et forsknings­arbeid gjort av den amerikanske professoren Joel Slemrod ved University of Michigan og forskerne Thor O. Thoresen og Er— lend E. Bø i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Resultatene legges frem på en konferanse i dag i regi av forskningssenteret Oslo Fiscal Studies. Senteret drives av SSB, Universitetet i Oslo og Frischsenteret for økonomisk forskning.

Disiplinerende

- Lett tilgjengelig offentlig ligning styrker skattemoralen ved at det synliggjør eventuelle avvik mellom oppgitt inntekt og forbruk for den enkelte skattyteren. Åpenheten skaper en risiko for sosial belastning ved å oppgi for lav inntekt. Dette virker disiplinerende, og kan føre til at underrapporteringen av den faktiske inntekten opphører eller blir mindre, sier Thoresen.

Forskerne anslår at lett tilgjengelige ligningstall økte skatten fra næringsdrivende med rundt 600 millioner kroner i 2001. Oppjustert med veksten i næringsinntekt etter 2001, betyr det nær 800 millioner kroner i ligningen for 2011. Sagt på en annen måte: Hvis ligningen ikke hadde vært lett tilgjengelig for alle, ville næringsdrivende unndratt inntekt, slik at skatteinntektene ville blitt nær 800 millioner kroner lavere.

Så langt forskerne vet, er det førets gang noen har klart å tallfeste effekten av stor åpenhet i ligningen.

Ligning på nett

Alle ligningstall ble tilgjengelige på internett fra 2001. Før 2001 var ligningstallene nesten like tilgjengelig i en god del kommuner fordi det ble trykt opp ligningslister som ble solgt som hefter fra frivillige lag og organisasjoner. Det er praksisen med slike trykte lister med stort salg som gir grunnlaget for forskernes analyse.

De har studert inntektsrapporteringen i tilsammen 137 kommuner med 370 000 skattytere. De har sammenlignet skattyternes oppgitte inntekter i to perioder: 1997-2000 - uten lett tilgjengelige ligningstall i alle kommuner - og 2001-2004, med tall på internett for alle kommuner.

De 137 kommunene er delt i to grupper:31 kommuner der det ble laget trykte hefter med ligningstall før 2001. 106 kommuner der det ikke ble gjort.

Forskerne har sett på innrapportert inntekt før og etter 2001 i kommunene uten trykte lister. Her viser det seg at innrapportert inntekt stiger når ligningen blir offentlig på nettet fra 2001. Den samme økningen i innrapportert inntekt skjer ikke i de kommunene der ligningstal— lene var lett tilgjengelig også før 2001. - Våre analyser bekrefter hypotesen om at lett offentlig tilgang til ligningstallene øker innrapportert inntekt fra næringsdrivende. Skatteunndragelsen blir altså mindre enn den ellers ville ha blitt, sier Thoresen.

Oppgitte inntekter i to tidsperioder kan endre seg av mange andre årsaker enn at ligningen kommer på nettet. At oppgitte inntekter endret seg fra 1997-2000 til 2001-2004 i noen av kommunene kan for eksempel skyldes at tidene er blitt bedre akkurat i disse kommunene.

Kommuner uten trykte skattelister før 2001 kan for eksempel ha en annen næringsstruktur enn kommuner med trykte lister.

Isolerer effekten

Derfor vil inntektene i kommuner med og uten trykte lister kunne utvikle seg forskjellig over tid uten at årsaken ligger i at ligningen kommer på nett. Forskerne har derfor så langt datama- terialet strekker, prøvd å tallfeste alle andre faktorer som påvirker inntekter i ulike kommuner over tid.

- Det gjelder å isolere effekten av overgangen til lett tilgjengelig ligning mest mulig. På grunnlag av detaljerte data om skattytere og kommuner, prøver vi å korrigere for alle andre forhold som kan ha påvirket inntektstallene for næringsdrivende i årene 1997 - 2004, sier Thoresen.

Overrasket over omfanget

- Tallet er overraskende høyt, sier fungerende finanspoli­- tisk talskvinne Marianne Marthinsen i Arbeiderpartiet. På grunnlag av forskningsrapporten Aftenposten omtaler i dag, kan det anslås at lett tilgjengelig offentlig ligning fører til at skatten fra næringsdrivende økte med nær 800 millioner kroner i fjor.

Hun er mindre overrasket over at stor åpenhet fører til økte skatteinntekter.

- Det er en naturlig konsekvens at man innrapporterer mer redelig når man blir gått etter i sømmene av offentligheten, sier hun.

Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner synes også resultatene er interessante.

- Men man bør jo oppgi riktige tall uavhengig av om de blir offentliggjort eller ikke, sier han.

Begge er enige i den innstrammingen som skjedde med tilgjengeligheten i fjor. Høyre vil i tillegg at Finansdepartementet vurderer en ordning der det blir kjent for skatteyteren når naboen sjekker ligningen. Marthinsen støtter ikke en slik endring.

Marthinsen mener stor åpenhet i ligningen er viktig for både skattemoralen og skattedebatten.

- Debatten om formuesskatten er mulig på grunn av offentlig tilgjengelig ligning, sier hun.