I en tomatåker i Puglia-regionen i Sør-Italia står 30-35 afrikanere og rumenere og plukker tomater. Svetten siler i den stekende varmen. De fyller tomater i digre kasser som stables rett på en trailer.

Denne regionen er verdenskjent for sine tomater. Her er det endeløse jorder dekket av et rødgrønt teppe. I går skrev Aftenposten om hvordan tomatplukkerne utnyttes på det groveste. De jobber for ti kroner timen, har ingen rettigheter, blir ofte snytt for lønnen de har opparbeidet. Mange er blitt utsatt for grov vold. Tomatplukkerne blir omtalt som moderne slaver som plukker Europas blodtomater — tomater som også ender opp på norske middagsbord.

Erfaringen med sertifisering er at det jukses mye med dette rundt i verden. Hvis man har sertifisering uten dialog og lange relasjoner, er det lett å jukse. - Per Nitter Bondevik, Daglig leder for Initiativ for etisk handel (IEH)

Store deler av salget av tomatbaserte produkter i Norge kommer fra Italia. De store, norske dagligvarekjedene - Coop, Rema 1000, Ica Norge og NorgesGruppen - har alle strenge regler for å sikre anstendige arbeids- og miljøforhold i hele leverandørkjeden. Blant annet krever de sertifikater som viser at produsentene har verdige ansettelsesvilkår og at andre sosiale forhold er ivaretatt.

Aftenposten har intervjuet italienske fagforeninger, tomatplukkere, forskere, sosialarbeidere og tomatbønder. De hevder at det foregår omfattende juks og triksing med slik sertifisering.

Fagforeningen CGIL påstår at sertifiseringen er lite verd fordi bønder og kontrollører samarbeider; alle inspeksjoner blir varslet på forhånd.

- De sjekker kun om en bonde har et visst antall lovlige kontrakter, men de kontrollerer ikke om kontraktene faktisk overholdes. Bøndene lager kontrakter til venner og familie, men det er papirløse innvandrere uten kontrakt som gjør jobben, forteller Daniele Calamita, generalsekretær for fagforeningen CGIL i Foggia.

Sosialantropologen Sara Curci har forsket på den italienske tomatbransjen i flere år.

- Kontrollørene er korrupte. De sier fra til bøndene når det skal være en inspeksjon. Sertifiseringen stopper ikke den grove utnyttelsen av tomatplukkerne, hevder hun.

Kun PR

Italias største landbruksorganisasjon, Coldiretti, tror at slik sertifisering har liten effekt.

- Dagligvarekjedene krever sertifisering, men de er ikke villig til å betale for dette. Sertifiseringen er kun PR og markedsføring, kjedene bryr seg ikke om arbeidernes velferd, hevder Girogia Donnini, sjef for bondeorganisasjonens avdeling i byen Foggia.

Per Nitter Bondevik, Daglig leder for Initiativ for etisk handel (IEH), er ikke overrasket over utbredt juks.

- Erfaringen med sertifisering er at det jukses mye med dette rundt i verden. Hvis man har sertifisering uten dialog og langvarige, gode forbindelser, er det lett å jukse.

Han mener at sertifisering i så fall virker mot sin hensikt. Det er lett å skaffe et dokument, og sertifiseringen kan fort bli en markedsføringsgimmick.

- Istedenfor sertifisering er det mye viktigere med dialog og jobbe for kontinuerlig forbedring.

Ikke hørt i Norge

Ingen av de norske kjedene har hørt om juks med sertifiseringen i den italienske tomatbransjen.

- Vi må kunne stole på at avtalene som vi inngår, overholdes. Hvis det jukses med dette, må vi ta det opp med leverandørene og i verste fall bryte avtalen. Det er bra hvis Aftenposten avdekker slike brudd, sier Håkon Ødegaard, næringspolitisk sjef i Coop.

Bård Gultvedt, direktør for samfunnskontakt i NorgesGruppen, sier at de vil ta opp dette med de italienske leverandørene.

- Dette er ukjent for oss. Hvis dette stemmer, er det ikke akseptabelt.

Han forteller at de jevnlig gjennomfører revisjoner. Da gjennomfører de også kontroller lokalt.

- Generelt er det lettere å ha kontroll hvis vi kjøper direkte fra produsenten, og det er vanskeligere hvis det går gjennom flere ledd. Likevel er det ikke umulig.

Rema 1000 ser svært alvorlig på påstandene om juks.

- Dette er nye opplysninger som vi må undersøke nærmere med vår leverandør, sier kommunikasjonsdirektør Solfrid Flateby.

Det samme sier Bjørn Takle Friis, kommunikasjonsdirektør i Ica Norge.

- Slik skal det ikke være. Da forsvinner hele hensikten med sertifisering. Det er bra at Aftenposten avdekker dette.

Tusenvis av innvandrere - mange av dem illegale - høster nå inn tomater i Italia. Det skal være rundt 50 000 innvandrere som jobber i den italienske landbrukssektoren.